Mobilitet er en viktig betingelse for et selvstendig liv


Tilgjengelighet til transport er med på å legge grunnlaget for sosial tilgjengelighet og deltakelse i samfunnet. Selv om det generelt sett har vært en økning i mobiliteten i det norske samfunnet, opplever mange i løpet av livet problemer i forbindelse med forflytningsbehov, enten det dreier seg om å ha med barnevogn på reisen, eller at en er gammel og ustø til bens. Det er tidligere anslått at 10-12 prosent av den norske befolkningen i varierende grad har problemer med å benytte kollektivtransport (Andersen og Bergh (red) 2003). Svenske undersøkelser viser at opp mot 25 prosent av befolkningen har problemer med å bruke buss (Vägverket/Markör 2002). Med en økende andel eldre i befolkningen vil stadig flere få problemer med å benytte kollektivtransport i årene som kommer.

Begrepet "universell utforming" eller "planlegging for alle" har i de senere årene fått stor utbredelse både i Europa og USA, og i Norge er universell utforming ett av fire hovedsatsingsområder innenfor Nasjonal Transportplan. Bruk av universell utforming som begrep i planleggingen hentyder til at man skal etterstrebe løsninger som kan brukes av alle, og at det dermed ikke skal være nødvendig å ha spesielle løsninger for ulike brukergrupper. For kollektivtransportens del betyr dette altså at alle skal kunne benytte seg av det ordinære tilbudet i så stor utstrekning som mulig, uten behov for hjelp (Andersen og Bergh (red) 2003).

Samtidig vil et slikt tilbud i mange tilfeller også være nyttig for dem som ikke er avhengig av tilpassede løsninger. Lavgulvbusser og opphøyde holdeplasser gir kortere holdeplasstid og mer effektiv transport. Mange trafikanter verdsetter bedre trafikantinformasjon som gjør det enklere for nye brukere å benytte kollektivtilbudet og for eksisterende brukere å utnytte tilbudet bedre. Dermed vil mange av tiltakene innenfor dette området gjøre kollektivtransporten mer konkurransedyktig.

I noen tilfeller kan det imidlertid være fare for at hensynet til én gruppe står i konflikt med andre gruppers behov. Ett eksempel er ledelinjer, som er av stor verdi for mange orienteringshemmede. Samtidig kan kantsteiner eller gjerder føre til dårligere fremkommelighet for andre. Selve poenget med universell utforming er at alle trafikantgrupper skal ivaretas. Derfor er det viktig å ta høyde for eventuelle interessekonflikter, slik at bedre tilgjengelighet for noen ikke fører til dårligere tilgjengelighet for andre.

Anropsstyrte bydelsbusser i Norrköping har som mål å gi et helt integrert kollektivtilbud åpent for alle brukergrupper. Både vanlige kollektivreiser, funksjonshemmedes reiser og sykereiser skal kunne foretas med samme transportmiddel. Dessuten er bussene et dør til dør-tilbud uten rutetabell eller faste holdeplasser (Johansson og Klint 2002). Se boks 1.5.

UNIVERSELL UTFORMING

Universell utforming defineres som utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming

Kilde: Sosial og helsedirektoratet/Deltasenteret (www.shdir.no/deltasenteret/universell_utforming)

Boks 1.2. Definisjon av universell utforming

TILGJENGELIGHETSINDIKATORER

Deltasenteret, statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, har utarbeidet forsalg til tilgjengelighetsindikatorer for alle ledd i reisekjeden. Tilgjengelighetsindikatorene skal kunne brukes til å utarbeide status for hvor tilgjengelig kollektivtransporten er, og til å måle utviklingen over tid. Slik kan en finne ut om gjennomførte tiltak virker etter hensikten, og om tilgjengeligheten bedres over tid. Her kan du lese mer om indikatorene: www.shdir.no/deltasenteret

Boks 1.3: Tilgjengelighetsindikatorer

BRA

Arbeidet med å utvikle tilgjengelighetsindikatorer for reisekjeden er en del av oppfølgingen av Samferdsels-departementets BRA-program (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring), som ble presentert i Nasjonal transportplan 2006-2015. Programmet setter fokus på universell utforming som prinsipp for å bedre tilgjengeligheten, og skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å prioritere tiltak for bedre tilgjengelighet til kollektivtransporten. Som en del av oppfølgingen ble det fra 2006 opprettet en ny tilskuddsordning for kommunesektoren for å delfinansiere tiltak som bedrer tilgjengeligheten til kollektive transportmidler. Det kan søkes om midler innenfor et bredt spekter av tiltak/prosjekt, deriblant planlegging med sikte på helhetlige planer, informasjonstiltak, tiltak på kommunal/fylkeskommunal infrastruktur og kjøremateriell. Ordningen administreres av Vegdirektoratet Kilde: www.shdir.no/deltasenteret/finansieringsordninger/kollektivtransport_65019

Boks 1.4: BRA

FRA SERVICELINJER TIL ANROPSSTYRTE BYDELSBUSSER I NORRKÖPING

Norrköping innførte tre anropsstyrte bydelsbusser i 2001 til erstatning for servicelinjer. De bestillingsbaserte bydelsbussene er et velferdstilbud som sikrer tilgjengelighet til kollektivtransport for befolkningen i områder der trafikkgrunnlaget er for lite til at det er formålstjenlig med et ordinært linjesystem. Tilbudet gjelder til ca kl 18 på virkedager og til ca kl 14 i helgene. Reisebestillinger skjer per gratis telefon og det er ingen bestillingsfrist. Bestillingssentralen benytter et databasert transportplanleggingssystem. Ved bestilling av reise kan operatøren straks gi beskjed om når bussen kommer Drosjeselskaper er operatør, men bydelsbussene er en integrert del av busselskapets samlede trafikk og ÖstgötaTrafikens billettpriser gjelder. Tilbudet kjøres med småbusser med lavt gulv og få sitteplasser. Én stolrad er fjernet for å gi ekstra bred midtgang og plass til to rullestoler. Driftsopplegget karakteriseres mer som bestillingsbasert servicelinje enn som allmenn kollektivtransport. Hovedpoenget er imidlertid at tilbudet har visket ut grensene mellom transport for funksjonshemmede og allmenn kollektivtrafikk, dvs. gir et tilbud til alle grupper. Fleksibiliteten og servicen som kjennetegner bestillingsrutene i Norrköping ser ut til bedre å tilfredsstille kravene fra trafikantgrupper som har fysiske vanskeligheter med å bruke det ordinære transporttilbudet enn de ”klassiske” servicelinjene. Bydelsbussene gir alt i alt bedre service enn de tidligere servicelinjene. De reisende setter særlig pris på den gode servicen fra bussvertene, samt at bussen går fra dør til dør. Tilbudet benyttes hovedsakelig av eldre personer. Halvparten er ”vanlige” kollektivtrafikanter, og den andre halvparten er sykereiser eller personer med rett til transporttjeneste for funksjonshemmede.

Kilder: Johansson og Klint 2002 og nettsiden http://www.norrkoping.se/trafik/kollektivtrafik/stadsdelsbussar/ (besøkt mars 2007)

Boks 1.5: Anropsstyrte busser i Norrköping.