1.3 Best mulig tilbud til trafikantene

Tiltak for å bedre kollektivtilbudet for trafikantene har et hovedfokus i denne rapporten. Kvalitet handler om å ha et kollektivtransportssystem tilpasset trafikantenes behov, både i forhold til reiseformål, frekvens og standard, og med akseptable takster i forhold til tilbudet. Det ”ideelle” kollektivtransportsystem bør være tilpasset trafikantenes reisemønster; lett tilgjengelig, enkelt å orientere seg i og raskt å bruke. Siden kollektivtransporten opererer innenfor gitte økonomiske rammebetingelser, er hovedutfordringen å prioritere tiltak som gir best effekt, både mht økt etterspørsel og mer tilfredse kunder.

Det er flere gode eksempler på satsing for å heve kvaliteten på kollektivsystemet, både nasjonalt og internasjonalt. Kristiansands Bussmetro, trikkens ”rullende fortau” i Oslo, Metrobussen i Grenland og ruteomleggingen i Stavanger er gode norske eksempler som vi beskriver nærmere i denne rapporten.

Den beste markedsføringen kollektivtransporten kan få, er tilfredse brukere. Derfor er det svært viktig å ha kunnskap om hvordan trafikantene opplever ulike deler av reisen, og hvilke forbedringer av tilbudet som vektlegges høyest. Dette er temaer som får omfattende omtale i rapportens del II.

KomFort-prosjektet i Jönköping er et eksempel på et helhetsgrep for å forbedre hele kollektivsystemet og oppnå høy standard og kvalitet i busstrafikksystemet. Formålet er å skape en miljøtilpasset, kundeorientert og mer effektiv kollektivtrafikk i Jönköping-Huskvarna (boks 1.6).

SUKSESS MED HØY KVALITET PÅ KOLLEKTIVTRANSPORTSYSTEMET I JÖNKÖPING

KomFort-96 var et samarbeidsprosjekt mellom Jönköpings kommun og Jönköpings Länstrafik AB. Mottoet for KomFort-96 var ”Tenk spårvagn – men kör buss” Målet med linjenettet var å gjøre kollektivreisene enklere og raskere. Linjenettet består av tre stamlinjer (rød, gul og grønn linje) langs de mest befolkningstette strekningene. Stamlinjene kjøres etter ”sporvognsprinsippet”, Det er bygget egne bussgater og busskjørefelt samt vegkryss med atskilte plan. Det er installert signalprioritering i lyskryss der bussen ikke har planfri kryssing. Disse styres fra bussene. Stamlinjene trafikkeres med 10 minutters frekvens store deler av dagen. Det er kort gangavstand til togstasjoner, og hele trafikksystemet er samordnet med regionaltog og busstrafikk fra grisgrendte strøk. Hovedlinjenettet er supplert med et mer finmasket bussnett. Stamlinjer og suppleringslinjer krysser hverandre flere steder, sånn at det finnes mange byttepunkter. Prosjektet klarte å snu en negativ trend for kollektivtrafikken. I perioden 1996-2002 økte antallet kollektivreiser i Jönköping tettsted med 12 prosent Mellom 2003 og 2005 var det imidlertid en negativ utvikling av passasjertallet, noe som antageligvis skyldes at takstene økte relativt mye i denne perioden. I 2006 er imidlertid mesteparten av nedgangen tatt igjen. I dag foretas 110 kollektivreiser per innbygger per år. KomFort-prosjektet er en suksess. Passasjerundersøkelser gjennomført rett etter omleggingen viste at spesielt de eldre mente at det økte antallet bytter var en stor ulempe. Men i følge trafikkselskapet var denne skepsisen et forbigående fenomen. Det er imidlertid gjort en del andre tilpasninger for å sikre god tilgjengelighet. Kundetilfredshetsmålinger, som gjennomføres jevnlig, viser at tilfredsheten med tilbudet er høy.

Kilder: Jan Peter Petterson, trafikksjef Jönköpings Länstrafik. Samtale 24.11.06. Jönköpings länstrafiks åresredovisning 2003, 2004 og 2005.

Boks 1.6: Om KomFort i Jönköping