God fremkommelighet for kollektivtransporten gir bedre økonomi

Tiltak som bidrar til at kollektivtransporten kommer fortere frem er viktige for å nå målet om mer effektiv bytransport. Jo høyere hastighet på kollektivtransporten, desto bedre tilbud får trafikantene, og jo lavere blir driftskostnadene. Både bedrifts- og samfunnsøkonomisk kan det lønne seg å investere for å oppnå bedre fremkommelighet.

Oslo har satset på en slik strategi gjennom konseptet ”rullende fortau”, et begrep som henspeiler på at trikkene kommer så tett at trafikantene ikke behøver å tenke på rutetabellen. ”Rullende fortau” er primært et tiltak for å øke omløpshastigheten, og dermed frekvensen på tilbudet. Busser og trikker som ikke står i kø kan kjøre flere runder i løpet av en time, og det samme antall vogner vil kunne tilby en høyere frekvens til omtrent samme kostnad. Det betyr at bedre fremkommelighet på mange måter vil være en alternativ finansiering av kollektivtransporten. Beregninger for de seks største byområdene i Norge har vist at 20 prosent økt framkommelighet for kollektivtransporten kan gi 7 prosent flere passasjerer uten økte tilskudd (Norheim 2005b).

KOMFRAM I OSLO, FOR MER EFFEKTIV KOLLEKTIVTRANSPORT

Oslo Sporveier satser målrettet på å øke gjennomsnittshastigheten for kollektivtransporten på bakgrunn av erkjennelsen av at redusert reisetid gir store gevinster. Sporveien har beregnet at selskapet ved å øke reisehastigheten med 20 prosent (til 20 km/t for trikk og 21 km/t for stambuss), vil redusere sine kostnader med ca 100 mill kr i året. I tillegg vil økt attraktivitet og innsparte kostnader for de reisende tilsvare minst 200 mill kroner per år.

Trikk og buss i Oslo har lavere prioritet i Oslo-trafikken enn byer som det er naturlig å sammenligne seg med. I 2002 opprettet Sporveien et eget fremkommelighetsprosjekt som både kartlegger situasjonen og foreslår konkrete løsninger som blir oversendt rette myndighet. Prosjektet skjer i samarbeid med samferdselsetaten i kommunen, Statens vegvesen og politiet.

Fremkommelighetsprosjektet omfatter tiltak på flere områder:

  • Sanntidsinformasjon (SIS). Per 2005 var det etablert SIS på 90 holdeplasser, men nyetablering skjer fortløpende.
  • Aktiv signalprioritering (ASP). Innen utgangen av 2007 er det planlagt at alle signalanlegg der det går kollektivtrafikk (285 anlegg) skal ha fått ASP basert på SIS-teknologi.
  • Fysiske tiltak. Eksempler er fortausutvidelser, forkjørsregulering, bedre oppmerking, skilting.
  • Rask fjerning av feilparkerte biler som sperrer for kollektivtransporten.

Reisehastigheten i dagens kollektivnett (1. halvår 2006) er 17,82 km/t for trikk og 18,3 km/t for stambuss. Dette er en økning på 7 prosent for trikk og 3,4 prosent for stambuss siden vinteren 2002/2003. Opprinnelig var målet at fremkommeligheten i rushtidsperiodene skulle øke med 20 prosent fra 2002/03 til 2005. Samferdselsdepartementet har økt ambisjonen ytterligere ved å gi en ”bestilling” til Statens vegvesen om at gjennomsnittshastigheten for kollektivtransporten i hele Oslo skal øke med 20 prosent. Målsettingen er fulgt opp gjennom en handlingsplan for fremkommelighet for trikk og buss, ledet av Statens vegvesen i prosjektet Frem 2005 og Frem 2006. Målet bør ifølge Sporveien kunne nås innen få år.

Kilde: Sporveiens årsrapporter for fremkommelighet 2002, 2003, 2004, 2005 og 1. halvår 2006. www.sporveien.no

Boks 1.7: KomFram i Oslo