Behov for langsiktig arealplanlegging og effektiv arealutnyttelse

Transportproblemene kan ikke løses gjennom bygging av nye veger og parkeringsplasser, verken av økonomiske eller miljømessige grunner.


For å få en mer funksjonsdyktig by med konkurransedyktig kollektivtransport, er det nødvendig med en langsiktig arealplanlegging der kollektivtransporten trekkes inn på et tidlig tidspunkt. Det er en klar sammenheng mellom bystruktur, befolkningstetthet og markedspotensialet for kollektivtransporten (Engebretsen 2003). Høy tetthet og effektiv arealbruk gir kollektivtransporten bedre trafikkgrunnlag for investeringer og drift.

En sammenligning av kollektivtilbudet i Oslo med en del sammenlignbare byer i Europa, viser at Oslo har et langt mer utflytende linjenett og dermed lavere trafikkgrunnlag per linje enn de andre byene, og en tilsvarende lavere frekvens. (Bekken m fl 2003). Det er ikke bare arealplanlegging og bystruktur som kan forklare disse forskjellene. De andre byene hadde også en langt klarere ansvarsdeling mellom de ulike driftsartene, og mindre parallellkjøring.

En tettere bystruktur vil ikke bare gi økt kollektivtransport, men også spare samfunnet for kostnader til transportsektoren. En større internasjonal sammenligning av europeiske byer i 2001, viser en klar sammenheng mellom bystruktur og transportkostnader for samfunnet (figur 1.4). Byer som har over 100 arbeidsplasser/innbyggere per hektar, vil i gjennomsnitt ha transportkostnader som er litt under 6 prosent av lokal BNP. Spredtbygde byregioner, med en innbygger- og arbeidsplasstetthet under 25, har transportkostander tilsvarende 12 prosent av lokal BNP.

Dette viser tydelig at bystruktur og arealplanlegging i stor grad vil påvirke transportkostnadene i et byområde, og at en høyere andel av lokalt BNP går til transport i spredte byområder.

Den klare sammenhengen mellom transportkostnader og befolkningstetthet har sin årsak i tre forhold:

  • Det er vanskeligere/dyrere å betjene spredtbygde områder med et effektivt kollektivtilbud.
  • Folk reiser lenger i spredtbygde områder.
  • En større andel av reisene foretas med bil.

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen i Storbritannia viser at folk som bor i spredtbygde områder(<1 innbygger/hektar) reiser omtrent 17 mil per uke, hvorav ca 14,5 mil foretas med bil. De som bor tettbygd (>50 innbygger/hektar) reiser omtrent 9 mil per uke, hvorav ca 6 mil er bilreiser (figur 1.5) (Department for Transport 2002).