1 Mål og utfordringer for kollektivtransporten

1.1 Hvorfor er det viktig å satse på kollektivtransport?


Strategiske valg og prioriteringer

Kollektivtransporten har alltid stått sentralt på den politiske dagsorden når transportpolitikken i de norske byområdene diskuteres. Det er nærmest tverrpolitisk enighet om at kollektivtransporten må styrkes hvis målene som er satt når det gjelder miljø, transportavvikling og et levende bysentrum skal nås.

I denne rapporten vil vi se nærmere på en rekke tiltak som kan bidra til å styrke kollektivtransportens konkurransekraft i norske byområder, avhengig av hva en ønsker å oppnå:

  • Mobilitet for alle
    Kollektivtransporten har et særlig ansvar for å transportere dem som ikke har egen transport, og som har krav på like gode muligheter som andre til å utnytte samfunnets tilbud. Kollektivtransport skal være et velferdsgode, ved at det grunnleggende reisebehovet for alle grupper i befolkningen skal tilfredstilles. Hvis kollektivtilbud skal tilrettlegges slik at alle trafikantgrupper skal kunne bruke det, vil det bety stor flatedekning, kort gangavstand til holdeplassene og lav pris. Samtidig medfører et slikt tilbud lang reisetid, det er kostnadskrevende og går derfor ofte ut over muligheten til å ha høy frekvens.
  • Best mulig tilbud til trafikantene
    Å gi et best mulig transporttilbud til dem som reiser kollektivt i dag, både når det gjelder reisetid, frekvens, komfort, pris og tilgjengelighet. Dette vil innebære et større fokus på trafikantenes avveining mellom pris og kvalitet, og skreddersydde tilbud for ulike grupper. Et slikt tilbud vil ofte innebære større grad av differensierte takster og høyfrekvente rutetilbud som er konsentrert om områder med stort trafikkgrunnlag. Samtidig kan det bety et høyere generelt takstnivå og et dårligere tilbud i områder med et lavt trafikkgrunnlag.
  • Effektiv transportavvikling
    Å bidra til bedre transportavvikling i byene, og å gjøre befolkningen og næringslivet mindre avhengig av bilbruk. Dette vil innebære at kollektivtransporten i større grad prioriteres i vegbildet, ved økt bruk av kollektivfelt og signalprioritering, men også ruteeffektivisering i form av differensiert rutenett, knutepunkter, og mer effektiv billettering.
  • Miljøeffektiv transport
    Å bidra til en bærekraftig utvikling ved å redusere forurensning, ressurs- og energiforbruk fra transportsystemet. Dette vil innebære at en i større grad prioriterer tiltak som gjør kollektivtransporten mer konkurransedyktig i forhold til bilen, særlig i rushtiden, men også søker å redusere utslipp fra egen vognpark.
Det ligger store utfordringer i å nå disse overordnede målene. Innenfor knappe økonomiske rammer og rammebetingelser i byområdene vil det kunne oppstå konflikter mellom de ulike delmålene, ikke minst de sosiale målene om mobilitet for alle, og kravet til et mer konkurransedyktig og effektivt kollektivtilbud. Denne avveiningen er en av de store utfordringene for kollektivtransporten. Det er derfor viktig å ha god kunnskap om hvilke tiltak som er mest effektive til ulike formål, og ikke minst hvilke kombinasjoner av tiltak som kan føre til at flere av målene nås samtidig.

Det er viktig å ha evne og vilje til å prioritere mellom tiltak og trafikantgrupper. Hvis en ikke evner å få til en slik prioritering, vil en offensiv satsing på kollektivtransporten enten være dyrt, konfliktfylt eller begge deler.

  1. Beregninger som er foretatt for de seks største byområdene i Norge viser at et samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud vil kreve over 1 mrd kroner i økte tilskudd, og vil gi ca 27 prosent flere passasjerer (Bekken og Norheim 2006). Disse midlene konkurrerer også skole, helse, barnehager osv om.
  2. Alternativt er det mulig å få 13 prosent flere passasjerer innenfor dagens tilskuddsramme, men dette krever ca 20 prosent høyere takster og et mer differensiert rutetilbud. En slik strategi vil innebære en omdisponering av tilbudet, slik at noen trafikanter vil få et dårligere tilbud.
  3. Med en bedre tilrettelegging for kollektivtransporten og restriksjoner på bilbruk kan passasjertallene øke med 20-40 prosent, uten at det vil kreve økte tilskudd. En slik strategi vil innebære en omprioritering av virkemiddelbruken på bekostning av dagens bilbrukere.

Det er innenfor dette mulighetsområdet kollektivtilbudet kan utvikles. Løsningen ligger trolig et sted mellom disse ytterpunktene. Det understreker behovet for krevende politiske prioriteringer, og at ulike planleggere og myndigheter spiller på lag.

HVA ER ET SAMFUNNSØKONOMISK OPTIMALT TILBUD?

Et samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud skiller seg fra et bedriftsøkonomisk optimalt tilbud ved at det også tar hensyn til:

  • Trafikantenes nytte av et bedre tilbud
  • Miljøkostnader av økt biltrafikk eller kollektivtrafikk
  • Alternativ bruk og nytte av offentlige midler/tilskudd

Det tas ikke hensyn til skatter og avgifter, som er en ren overføring mellom ulike grupper

For mer utfyllende beskrivelse:
Odd I. Larsen 1993: Samfunnsnytte av tilskudd til kollektivtransport. TØI rapport 208/1993.
Harald Minken m fl 2000: Nyttekostnadsanalyse av kollektivtiltak. TØI rapport 474A/2000.
Bård Norheim 2005a: Samfunnseffektiv kollektivtransport. Utfordringer og muligheter i Akershus. TØI rapport 803/2005.

Boks 1.1: Samfunnsøkonomisk optimalt tilbud