Vegprising i London

I februar 2003 ble det innført vegprising i London. Avgiftssonen er den sentrale bykjernen i London (se boks 2.1). Avgiften er £8 (ca 96 NOK, 2007), mandag til fredag kl 07.00-18.00. Når avgiften er betalt, gjelder den for én dag, uavhengig av hvor mange ganger en reiser inn og ut av avgiftssonen (Transport for London 2007).

En betydelig del av inntektene fra vegprisingen - 80 prosent - går til kollektivtransporten. Blant annet er det satt inn 11 000 ekstra busser i rushtiden. 11 prosent av inntektene går til trafikksikkerhet, og 8 prosent til gang- og sykkelveg og sikrere skoleveg.

Omfattende evalueringer viser at vegprisingen har gitt gode resultater:

  • Trafikken inn til avgiftssonen ble totalt redusert med 14 prosent i løpet av det første året, mens biltrafikken ble redusert med 33 prosent.
  • Det er liten endring i antallet personer som reiser til de sentrale områdene, men det har skjedd en radikal endring av transportmiddelfordelingen. 50-60 prosent av reisene som tidligere foregikk med bil har blitt overflyttet til kollektivtransport, i hovedsak buss. Ytterligere 15-20 prosent tilpasset seg på annen måte, for eksempel ved at de delte bil, syklet, gikk eller tok drosje.
  • Antallet busspassasjerer inn i avgiftssonen økte med 37 prosent det første året etter innføring av vegprising (2002-2003). Passasjertallet økte med ytterligere 12 prosent året etter (2004-2005), men stabiliserte seg i 2005.
  • Passasjertallet både med t-bane og tog har imidlertid vært stabilt etter innføring av vegprising (etter en nedgang en kort periode etter terrorangrepet i juli 2005).
  • Punktligheten for bussene er forbedret etter innføring av vegprising. Forsinkelsen ble redusert med 30 prosent året etter innføringen, og ble redusert med ytterligere 18 prosent det påfølgende året.

Vegprising i London er et radikalt tiltak, men har støtte i befolkningen på grunn av omfattende fremkommelighets- og miljøproblemer i sentrale deler av London. Ordningen har lykkes i å redusere trafikken og forbedre kollektivtilbudet. Foreløpige kost/nytte-analyser viser en samfunnsøkonomisk nytte på £ 90 mill per år, ca 1 mrd. norske kroner.