2.2 Økonomiske rammebetingelser

Økonomisk vekst bidrar til å svekke kollektivandelen

Det er en rekke økonomiske rammebetingelser som direkte eller indirekte kan påvirke markedspotensialet for kollektivtransporten. De kan deles inn i tre hovedgrupper:

  • Økonomisk vekst/inntektsnivå
  • Relative prisforhold
  • Finansielle rammer

Når folk får bedre råd, øker bilholdet. Dette svekker markedsgrunnlaget for kollektivtransporten. Samtidig fører bedre økonomi til flere reiser, noe som også kommer kollektivtransporten til gode. En britisk studie tyder på at 10 prosent økning i inntekten, isolert sett, gir ca 4 prosent økning i etterspørselen etter kollektivtransport (tabell 2.2).

Totaleffekten, medregnet økt bilhold, er derimot negativ. Dette betyr at økonomisk vekst kan bidra til å svekke kollektivandelen. Samtidig er det grunn til å nyansere dette bildet noe. For det første vil effekten være forskjellig på kort og lang sikt. Det tar litt tid før folk skaffer seg bil selv om økonomien bedres, mens reiseaktiviteten øker ganske umiddelbart (tabell 2.2).

Dermed vil de kortsiktige effektene av økonomisk vekst gi flere kollektivreiser, mens det på lang sikt vil føre til en nedgang. Økt bilhold vil også ha sterkere effekt på reiselengde enn antall reiser, slik at det totale transportarbeidet øker. Når folk får bedre råd, skaffer de seg bil og får mulighet til å foreta flere og lengre reiser.

Og det er særlig på fritidsreiser og i områder utenfor de største byene at kollektivselskapene vil merke den største effekten av økonomisk vekst. For arbeidsreiser vil inntektseffekten totalt sett være positiv (tabell 2.3).

Dette skyldes to forhold. For det første vil økt økonomisk vekst føre til at flere kommer i jobb. I tillegg vil manglende parkeringsmuligheter på arbeidsplassen gjøre at økt bilhold i mindre grad vil påvirke denne type reiser. Den samme effekten gjelder for større byer. En analyse av ulike byer i Storbritannia viste at økt bilhold ga mindre effekt på kollektivtransporten i London og de andre byområdene (tabell 2.4). I tillegg ga inntektseffekten også små utslag, men her var forskjellene mindre.

En positiv inntektseffekt ble også funnet i en analyse av 43 byer i Europa, basert på UITP-databasen (Norheim 2006) . Disse analysene viste at både inntektsnivå og bilpriser vil påvirke bilholdet i stor grad. 10 prosent økt inntekt i befolkningen vil gi ca 3 prosent flere biler og 10 prosent høyere priser på bil vil redusere bilholdet med 2 prosent. Det siste er vel og merke en langtidseffekt når vi ser på nivået for bilprisene i et land. Endringer i nybilprisene og salget vil først gi utslag på biltettheten på veldig lang sikt.

Samtidig viste analysene at bilhold ikke vil påvirke antall kollektivreiser i nevneverdig grad, mens 10 prosent flere biler vil gi 5 prosent flere bilturer. Bilene kjøpes for å brukes, men siden det i stor grad er bil nummer to er utnyttelsen lavere enn resten av vognparken. Og på de sentrumsrettede reisene, hvor kollektivtransporten er mest konkurransedyktig, vil det i liten grad påvirke bruken.

Samtidig vil økt økonomisk vekst føre til flere reiser, både kollektivt til bysentrum og med bil til randsonen i byområdene. Effekten er sterkest i forhold til bilbruk, slik at kollektivandelen vil gå ned selv om antall kollektivreiser går opp.

Effekten av de økonomiske drivkreftene er altså langt mer nyansert når vi ser på større byområder enn det som er tilfelle for landet som helhet. Og innenfor et byområde må det skilles mellom hvor i regionen transportveksten forventes å komme når konsekvensene for kollektivtransporten skal belyses.