Planlegging og utbygging ut fra kollektivsystemet

I forbindelse med Miljøbyprogrammet ble det utarbeidet noen visjoner for areal- og transportpolitikken, som blant annet fremhever behovet for en sterkere samordning mellom bystrukturen og kollektivsystemets stamnett slik at mobiliteten sikres samtidig som bilbruken reduseres (Miljøverndepartementet 2000). Videre anbefales at byveksten konsentreres rundt knutepunktene. Alle viktige offentlige funksjoner og publikumsrettet service bør kunne nås med kollektive transportmidler.

Planlegging og utbygging med utgangspunkt i kollektivsystemet gir mulighet til bedre kollektivdekning til lavere pris enn tilpasning av kollektivsystemet til eksisterende bebyggelse.

Dette kan illustreres ved å sammenligne Trondheim i Norge med Västerås i Sverige og Runcorn i England. I Runcorn var busslinjenettet det sentrale elementet i byplanen. I Trondheim er bebyggelsen spredt ut over et stort område. Rutenettet i Trondheim er deretter tilpasset bebyggelsen. Västerås har tettere bebyggelse enn Trondheim, men ikke planlagt ut fra kollektivnettet, slik som Runcorn. En sammenligning mellom disse tre byene viser at en bevisst, kollektivorientert byplan kan redusere kostnadene for kollektivtransporten vesentlig. Mens Runcorn kan klare seg med et kollektivnett på 26 kilometer for å dekke en befolkning på 90.000 innbyggere, må Trondheim ha et rutenett på 280 kilometer for 138.000 personer (tabell 2.6). Västerås trenger et dobbelt så stort rutenett som Runcorn for en befolkning på omtrent samme størrelse.