Fortetting i byområdene øker kollektivbruken

Analyser av sammenhenger mellom bystruktur og reisemiddelvalg viser at mange mennesker konsentrert innenfor små områder gir et bedre trafikkgrunnlag for kollektivtransporten. Dette har flere årsaker. For det første har tette byer dårligere parkeringsdekning. For det andre betyr høy befolkningstetthet at avstandene til gjøremål blir kortere. Dermed blir behovet for motorisert transport mindre. Dette er bekreftet i en rekke undersøkelser, både internasjonalt og i Norge (Newman 2006, Engebretsen 2003, Næss 2004, Næss 1993).

Figur 2.12Figur 2.12 viser reisemåte etter hvor konsentrert bebyggelse det er i tettstedet. Bilbruken er målt etter hvor stor andel den utgjør av den samlede daglige reiselengde (beregnet ved hjelp av reiseavstander mellom grunnkretser). Bilandelen (personkilometer) avtar med økende tetthet, mens for kollektivandelen er det motsatt. Andel som reiser kollektivt øker jo tettere bebyggelse.

Hvor veksten i boligbebyggelse og arbeidsplasser kommer fremover, vil i stor grad påvirke folks bruk av bil og kollektivtransport. Analyser basert på UITP-databasen viser at hvis veksten kommer som fortetting, vil f eks 10 prosent mer tettbygd bystruktur isolert sett gi nesten 4 prosent flere kollektivreiser per innbygger, og 2 prosent færre bilturer per innbygger (Norheim 2006).

Hvis veksten kommer i randsonen av byområdet, slik at byene eser utover, vil det redusere bruken av kollektivtransport selv om utslagene ikke er så store. Det samme gjelder hvis arbeidsplassene lokaliseres i ytterkanten av byområder. Jo større andel av arbeidsplassene som er lokalisert i sentrum, jo større markedspotensial har kollektivtransporten (Norheim 2006).