Sentrumsrettede reiser er mindre bilbaserte

Reisevanedata fra RVU 2001 viser at det er en stor forskjell i bilbruken innenfor byenes grenser (Engebretsen 2003). Hovedmønsteret både i Oslo, Bergen og Trondheim og en rekke mellomstore byer, er en økende bilbruk fra sentrum og ut.

Når vi ser nærmere på Oslo, er andelen bilreiser hjemmefra i de mest sentrale boligområdene (innenfor Ring 2) 30 prosent. I ytre by, utenfor Ring 3, brukes bilen langt mer. Her er bilandelen mellom 50 og 60 prosent. I ytre by ser det ut til å være mer bilbruk blant befolkningen i typiske villaområder enn i de mer tette områdene lokalisert langs T-banelinjer (Engebretsen 2003). I forstadskommunene til Oslo er bilandelen oppe i mellom 60 og 75 prosent. Men også her ser det ut til å være forskjeller etter grad av konsentrert bebyggelse. Et eksempel er Lillestrøm, med relativt kompakt bebyggelse, god tilgang til forretninger lokalt og god kollektivforbindelse til Oslo. Her er bilandelen mindre enn i andre Akershus-kommuner.

Befolkningen i bykjernen skiller seg altså ut ved å reise mindre med bil. Men transportmiddelbruken er påvirket av hvor reisene foretas. Det er reiser inn mot sentrum som gjør det store utslaget på lav bilbruk (Engebretsen 2003). Når befolkningen i bykjernen reiser utenfor de sentrale områdene, er reisevanene mer lik den øvrige befolkningens reisevaner. Bilbruken er langt høyere på reiser utenfor sentrale områder.

Også blant befolkningen som bor utenfor bykjernen er andelen bilreiser langt høyere på reiser som ikke er sentrumsrettet. Årsaken til at de som bor utenfor bykjernen har høyere bilbruk, er at flere av deres reiser ikke er sentrumsreiser. Ser man kun på sentrumsrettede reiser, reiser også de som bor utenfor bykjernen mindre med bil.

Reisemålet har altså mye å si for transportmiddelvalg. Ser vi på kollektivreisene, viser det seg at kollektivtransport i stor grad brukes på sentrumsrettede reiser. I Oslo peker områdene som ligger nær T-banen seg spesielt ut, med høye kollektivandeler (60-70 prosent). I Bergen og Trondheim er det høyest kollektivandel i områdene som har best bussbetjening, med hhv 30-40 prosent i de mest sentrale delene i Bergen og 20-30 prosent i Trondheim (Engebretsen 2003).

Også i øvrige norske byer er kollektivtransporten først og fremst sentrumsrettet. Men det er ikke nødvendigvis slik at det er på slike reiser at markedspotensialet er størst. Det faktiske reisemønsteret blant kollektivtrafikanter har også sammenheng med at kollektivtilbudet er sentrumsrettet.