I Skandinavia satses det på både kollektivtransport og veg

Det kan brukes flere mål på graden av tilrettelegging for ulike transportformer. På bilsiden har vi f eks vegkapasitet, gjennomsnittshastighet på vegnettet, investeringer i veg, og drift av vegnettet. På kollektivsiden er tilbudsomfang, gjennomsnittshastighet og takster sentrale mål. Med utgangspunkt i UITP-databasen har Vibe (2003), identifisert én dimensjon som summerer opp egenskaper som henger sammen med tilrettelegging for bilbruk, og én som henger sammen med tilrettelegging for å reise kollektivt (figur 2.15).

Øverst i figuren finner vi de to sveitsiske skoleeksemplene for kollektivsatsing, Bern og Zürich. Det er viktig å merke seg at disse byene også har en god tilrettelegging for bil. De tre skandinaviske hovedstedene er særlig interessante ved at de er like godt tilrettelagt for bil som for kollektivtransport. Det typiske skandinaviske er å satse på begge transportformer. Dette kan være et uttrykk for en bevisst strategi for å oppnå balanse mellom bil- og kollektivsatsing, men kan også være uttrykk for at man ikke ønsker å prioritere mellom hovedstrategier.

Satsingen på både bil- og kollektivsiden er ikke nødvendigvis uttrykk for en optimal utvikling fordi den kan føre til overinvesteringer og til at en uforholdsmessig stor andel av samfunnets ressurser går med til å bygge infrastruktur og til drift av transportsystemet (Vibe 2003).