Praktiske erfaringer viser at reisevanene påvirkes av parkeringstilbudet ved arbeidsplassen

Flyttingen av Statens hus i Trondheim er ett eksempel på hvordan tilgang til parkering har konsekvenser for reisemiddelvalg. I november 2002 ble det nye Statens hus i Trondheim sentrum tatt i bruk (Meland 2002). I alt 17 ulike etater ble berørt av flyttingen, med Statens vegvesen som den største. Flere av etatene som flyttet inn i bygget kom fra mindre sentrale områder. De ansatte fikk generelt et mye bedre kollektivtilbud, og et dårligere parkeringstilbud ved arbeidsplassen.

Fra å ha gratis betaling og god tilgang til parkeringsplasser, ble det dårligere tilgang i tillegg til at omtrent halvparten måtte begynne å betale for plassen av egen lomme.

Figur 2.22Før- og etterundersøkelser blant de ansatte viste at flyttingen medførte betydelige endringer i reisemiddelvalg for de ansatte (figur 2.22) (Meland 2002). Kollektivandelen økte fra 10 prosent til 33 prosent, mens bilandelen sank fra 63 prosent til 20 prosent. Andelen gang- og sykkelturer økte fra 17 prosent til 30 prosent. Flertallet - 59 prosent – oppga endringene i parkeringsforholdene som årsak til at de endret reisevaner til arbeid.

En etterundersøkelse gjennomført i 2004 viste at den umiddelbare endringen av reisevaner til jobb ble videreført også på lengre sikt (Meland 2004). De som reduserte sin bilbruk, har redusert den ytterligere.

Et annet eksempel er samlokalisering av Trondheim kommunes administrasjon i sentrum vinteren 2005-06, som omfattet nærmere 1000 ansatte. De fleste kom fra lokaliteter med brukbar parkeringsdekning og i praksis gratis parkering. Etter flytting sank andelen bilførere fra 51 prosent til ca 16 prosent, og kollektivbruken økte fra ca 15 til ca 29 prosent på reiser til og fra arbeid.