Langsiktig satsing med pisk og gulrot i Oxford

Oxford, med ca 145 000 innbyggere, var en av de første britiske byene som innførte begrensninger på biltrafikk (Johannesen 2001). Hovedgrunnen var Oxfords historiske preg, som tvang planleggerne til å søke andre løsninger på trafikkveksten enn å bygge nye veger i bykjernen.

Kjernen i Oxfords trafikkplaner er byens "Park and Ride"-system. Systemet ble introdusert så tidlig som i 1973, og var en del av en Tiltakspakke for å begrense den private biltrafikken og oppmuntre til bruk av mer miljøvennlige transportformer.

Fire ”Park & Ride”-anlegg er etablert ved ringvegen rundt Oxford i perioden 1973-1985. Alle anlegg har belysning og er utstyrt med overvåkingskameraer. Ved tre av anleggene er det nå innført vakthold, og en p-avgift (6,5 2001-NOK) ble innført for å dekke dette.

”Park & Ride”-anleggene er en del av en helhetlig transportstrategi, Oxford Balanced Transport Strategy (OTS-79), fremlagt i 1979. Et godt matebusstilbud til sentrum og bussprioriteringstiltak er to viktige elementer i denne strategien.

20 dobbeltdekkere, med en frekvens på mellom 5 og 10 minutter, opererer mellom ”Park & Ride”-anleggene og sentrum. Bussprioriteringstiltakene består av bussfelt, tilpasset signalregulering ved flaskehalser der det ikke er mulig med egne bussfelt samt et signalsystem for trafikkstyring i gatenett (SCOOT). I tillegg er det satset på forbedrete sykkelfasiliteter, parkeringsregulering og innføring av noen gågater.

Oxford Transport Strategy (OTS-93), den siste store Tiltakspakken, ble introdusert i 1993, og består av 90 enkelttiltak som omfatter restriksjoner på gjennomgangstrafikk, styrking av kollektivtransporten og nye sykkel - og fotgjengeranlegg, samt ytterligere parkeringsrestriksjoner i sentrum.

De helhetlige Tiltakspakkene har hatt en positiv effekt for bymiljøet:

  • Oxford er en av de minst bilavhengige byene i Storbritannia
  • Antallet kollektivreiser har økt, i motsetning til utviklingen de fleste andre steder. Eksklusive ”Park & Ride”-turer har bussreisene i byen økt fra 14 millioner til 25 millioner turer per år, dvs. en økning på 80 prosent.
  • Reisetider med buss er redusert pga fysiske prioriteringstiltak og SCOOT-systemet. Det er observert en økning i reisetid pga høyere passasjertall, men doble dører og elektronisk billettering har motvirket dette problemet.
  • Til tross for befolkningsvekst, høyere bilhold og økt aktivitetsnivå i sentrum har det ikke vært trafikkvekst i sentrum, men en 3-5 prosent nedgang de siste fem årene.
  • Bruk av ”Park & Ride”-anleggene er nesten fordoblet etter 1985
  • NOx-utslippene i sentrumsgatene er redusert
  • Ingen registrert økning i forgjengertrafikken
  • Sykkeltrafikken har i perioden 1996-1998 økt med mellom 10 og 17 prosent på innfartsveger der sykkelmulighetene er forbedret.
    (Kilde: Johannesen 2001)