Anbudskonkurranse

Anbudskonkurranse er den mest vanlige formen for konkurranseutsetting og den som i all hovedsak er benyttet i Norge. Det eneste unntaket er tilbudskonkurransen i Grenland.
Til tross for at det er gjennomført anbudskonkurranse i mange land og over lang tid er det relativt store variasjoner i hvilke innsparinger en kan oppnå ved å konkurranseutsette tilbudet. En internasjonal sammenligning antyder at innsparingene vil kunne ligge mellom 20 og 50 prosent av enhetskostnadene (figur 3.9). Den store variasjonen har delvis sammenheng med hvor godt/dårlig tilbudet ble drevet i utgangspunktet og at det ikke er tilfeldig hvilke områder som blir satt ut på anbud. Hvis myndighetene er misfornøyd med den eksisterende operatøren er det større sannsynlighet for at tilbudet konkurranseutsettes. Men det er uansett betydelige kostnadsbesparelser i de fleste områdene som er studert.


En analyse av kollektivtransporten i Norge anslo kostnadsbesparelsene til å være ca 10 prosent og tilskuddsreduksjonen på ca 70 prosent ved 100 prosent konkurranseutsetting av markedet (Bekken m fl 2005). En tilsvarende analyse for Sverige antydet en kostnadsbesparelse på ca 13 prosent (Alexandersson og Pyddoke 2003). En bredere internasjonal analyse av kostnadsbesparelsene er foretatt av John Preston innenfor EU-prosjektet MARETOPE (MARETOPE 2003). Disse analysene viset at konkurranseutsetting isolert sett ga: 

  • 36 prosent økt arbeidsproduktivitet
  • 4 prosent reduserte kostnader og ytterligere 9-10 prosent hvis operatørene bar produksjons- og inntektsrisiko
  • Ingen signifikante effekter på etterspørselen
  • Totale systemkostnader ble redusert med 15 prosent hvis operatørene bar produksjons- og inntektsrisiko
  • Det ble registrert markante velferdsgevinster i områder som hadde innført eller truet med å innføre anbud

Som en oppsummering av disse analysene kan en konkludere med at konkurranseutsetting vil kunne gi rundt 10 prosent kostnadsbesparelser, og betydelig mer i områder som i utgangspunktet drives lite rasjonelt. Samtidig skjer det en kontinuerlig kostnadseffektivisering av kollektivtransportmarkedet, både som følge av tekniske nyvinninger, mer rasjonell drift og ruteopplegg og trussel om konkurranse. En analyse av kollektivtransportmarkedet i Norge i perioden 1986-1999 viste en årlig kostnadseffektivisering på 0,6 prosent og at effektiviseringen økte med 0,75 prosent når det ble åpnet for konkurranse (Johansen 1999).

I sum betyr trusselen om konkurranse langt på vei de samme kostnadsbesparelsene som direkte konkurranseutsetting. Men det avhenger av om trusselen blir brukt aktivt, delvis ved at lokale myndigheter har åpnet for muligheten for å konkurranseutsette og at det administrative apparatet er på plass til å kunne gjennomføre konkurranseutsetting på kort varsel. Uansett om myndighetene ønsker å konkurranseutsette eller ikke, vil forhandlingsposisjonen ved nye kontrakter være langt sterkere hvis disse forutsetningene er til stede.

TØI har nylig foretatt en gjennomgang av status for anbud og konkurranseutsetting i Norge (Bekken m fl 2006). Oppsummeringen viser at erfaringene med anbud i Norge jevnt over er gode og at det har vært en utvikling i retning: 

  • Lengre kontraktslengde; der de nyere kontraktene ligger på rundt 5 år pluss tillegg, mens de tidligere lå på 3 år med færre klausuler om tillegg.
  • Større anbud; noe som delvis skyldes at en del ”tunge” fylker som Oslo, Akershus og Rogaland har mange ruter ute på anbud. Dermed har gjennomsnittlig rutestørrelse økt fra under 1 mill vognkm til over 2 mill vognkm og med langt større spredning i størrelsen på anbudene.
  • Antall tilbydere er stabilisert rundt 5 pr anbudsrunde
  • Mindre prisforskjell på de ulike tilbudene. I de første anbudene kunne det skille opp mot 40 prosent mellom vinner og nest beste tilbud, mens disse forskjellene nå er nede i 10 prosent.

Når det gjelder konsekvensene av konkurranseutsetting vil kostnadsbesparelser bare være en av effektene. I tillegg vil konsekvenser for de ansatte, samt ansvarsdeling mellom myndigheter og operatører være minst like viktig. Samferdselsdepartementet har satt i gang et omfattende forskningsarbeid på dette området som vil bli avsluttet i 2007. Da vil konsekvensene av anbud kunne belyses i større bredde.


Forrige side: 3.8 Konkurranseutsetting
Neste side: Tilbudskonkurranse