3.8 Konkurranseutsetting

Selv om graden av konkurranseutsetting i transportsektoren øker, er det på det rene at ”konkurranseutsetting” ikke er noe entydig begrep. Begrepet brukes om så vidt forskjellige konkurranseformer som rene anbudskonkurranser på pris, tilbudskonkurranser basert på kvalitetskriterier og ulike former for frikonkurranseløsninger:  
  1. Anbudskonkurranse er den mest kjente formen for konkurranseutsetting. Myndighetene definerer kvaliteten på tilbudet som skal konkurranseutsettes. Det gis bud enten på tilskuddsbeløpet (nettokontrakter) eller totale kostnadsbehov (bruttokontrakter). Laveste beløp gir enerett i kontraktsperioden. Målsettingen er primært å stimulere til økt produksjonseffektivitet.
  2. Tilbudskonkurranse er en helt ny konkurranseform innenfor transportsektoren. Kostnadene er gitt, og den operatør som kan levere det ”beste” tilbudet får enerett innenfor kontraktsperioden. Utfordringen blir å finne objektive og målbare kvalitetskrav og definere frihetsgradene i kontraktsperioden. Målsettingen er primært å stimulere til mer markedseffektive transportløsninger.
  3. Frikonkurransemodeller er i rendyrket form utviklet for Storbritannia og New Zealand. Det er fri adgang til markedet for alle aktører som finner det kommersielt interessant. Også innenfor disse modellene gis det indirekte tilskudd primært gjennom sosiale rabattordninger og tilrettelegging for infrastruktur (Quality Partnership), eller forsøk med direkte tilskudd gjennom subsidiert deregulering i Auckland, New Zealand. Målsettingen er primært å stimulere til økt produksjonseffektivitet.

De to første formene innebærer konkurranse om eneretten til et marked, dvs konkurranse om markedet, mens den siste formen innebærer konkurranse i markedet. I debatten om konkurranseutsetting blandes disse to konkurranseformene ofte sammen. Når det gjelder lokal kollektivtransport er det i første rekke Storbritannia utenfor London og New Zealand som har åpnet for full deregulering av markedet, og der de rutene som ikke er kommersielt drivverdige blir satt ut på anbud.

Vi vil konsentrere oppmerksomheten om anbuds- og tilbudskonkurranse som er mest relevant for norske forhold. Disse ble i første omgang utviklet i London, Danmark og Sverige og omtales ofte som den Skandinaviske modellen. Det er en økende andel av kollektivtransporten som nå settes ut på anbud, selv om flertallet av kontraktene fremdeles gis ved direkte tildeling. I 2003 ble 25 prosent av landbasert kollektivtransport tildelt ved anbudskonkurranse (Commision of the European Communities 2005).


Forrige side: 3.7 Kvalitetskontrakter
Neste side: Anbudskonkurranse