Etterspørselseffekten av reduserte tilskudd er trolig dempet av økte bensinpriser

Den store reduksjonen i tilskudd i disse byene har gitt utslag i prisene. Når tilskuddene reduseres må enten kostnadene reduseres eller takstene økes for å kompensere for inntektsbortfallet. I gjennomsnitt har prisene på kollektivtransport økt med ca 15 prosent i denne perioden, målt i faste priser (se figur 2.10). Prisen nådde en topp rundt 1998/99, de siste årene har det vært en viss reell nedgang. Bensinprisene har økt like mye, men i langt mer ujevn takt. Faktisk har den relative prisutviklingen vært i favør av kollektivtransporten det meste av denne perioden. I 2000 var den relative prisutviklingen på bensin hele 40 prosent over 1986-nivå mens økningen for kollektivtakstene var på det halve.

Selv om reduserte tilskudd har ført til økte takster, har etterspørselseffektene av takstøkningene trolig blitt dempet fordi bensinprisene har økt minst like mye. For å kunne kartlegge de isolerte effektene av takstøkningene på etterspørselen etter kollektivtransport må det gjennomføres en samlet analyse av hele datamaterialet.

Selv om gjennomsnittstakstene har økt like mye som bensinprisen i denne perioden er det store forskjeller mellom byene. Bergen har hatt den klart største takstøkningen av de byene vi ser på i denne undersøkelsen med over 50 prosent økning fra 1986 til 2002 mens Kristiansand er den eneste byen med reduserte takster i perioden (se figur 2.6). Her er det en klar sammenheng mellom tilskuddsnivå og takster. De byene som har lavest tilskuddsnivå har også de høyeste takstene og den høyeste prisveksten. Unntaket er Oslo, som har et høyt tilskuddsnivå og høy prisvekst. Men dette har naturlig sammenheng med at Oslo i utgangspunktet lå klart lavest når det gjaldt takstnivå, og fortsatt ligger lavere enn de andre byene.