3.9 Tilskuddsutviklingen i Norge

Tilskuddene til kollektivtransporten har økt de siste årene

I løpet av 90-tallet ble kollektivtilbudet i mange norske byområder kjørt med stadig mindre tilskudd fra det offentlige. Dette er blant annet et resultat av strammere fylkeskommunal økonomi, økt bruk av effektiviseringsavtaler og trusselen om anbud. Totalt for de 6 byområdene ble tilskuddene halvert fra 1400 til 700 millioner 2006-kroner fra 1986 til 1997 (figur 3.10).

Nedgangen snudde rundt 1997, og etter 1997 har det vært en økning i de fleste byområdene frem til i dag. I snitt har økningen vært på nesten 80 prosent sammenlignet med bunnåret 1997. Disse tallene er ikke korrigert for endringene i dieselavgiften fra 1997, som innebar at både tilskudd og kostnadsnivå økte.

Når vi ser på utviklingen i disse byene er det bare Kristiansand og Stavanger som har hatt en reell økning i tilskudd pr innbygger, men flere av byene nærmer seg nivået de hadde i 1986 (figur 3.11). Trondheim har hatt den klart største nedgangen frem til 1997, men også den største relative økningen de siste årene. Bergen har også hatt en betydelig nedgang i tilskuddene frem til 1997, og en viss økning etter det.
Figur 3.11 viser også at Oslo skiller seg klart ut fra de andre byområdene med over tre ganger så høye tilskudd pr innbygger. Det er to viktige årsaker til denne store forskjellen. En del av forskjellen har sammenheng med den høye andelen skinnegående transport i Oslo, noe som er langt mer kostnadskrevende enn de andre byene, og som derfor krever høyere tilskudd. Den andre grunnen er at den lovpålagte skoleskyssen legger store beslag på fylkeskommunenes midler til lokal kollektivtransport. Dette gir andre føringer og prioriteringer for byer der det også er en betydelig regional kollektivtransport innen fylket. Hvis vi ser på tilskudd per innbygger for de respektive fylkene blir forskjellene langt mindre.

Dette er trolig grunnen til at tilskuddene i Trondheim og Bergen har økt så mye i de årene hvor kommunene har hatt forvaltningsansvaret for kollektivtransporten. Men forvaltningsforsøkene medførte også endringer i de budsjettmessige rammer for byene, noe som gjør at det ikke bare kan forklares med endrede prioriteringer. Uansett viser utviklingen at kollektivtransporten i de største byene har fått betydelig bedre økonomiske rammer de siste årene, noe som også har gitt utslag i et bedre tilbud til trafikantene.