4.2 Det er enklest å nå trafikanter som reiser av og til

I dagligtalen bruker vi ofte uttrykk som bilist, kollektivtrafikant, syklist og fotgjenger, som om det skulle være forskjellige grupper av mennesker vi snakker om. Faktum er imidlertid at mange av oss veksler mellom minst to transportmidler på våre daglige reiser. Resultater fra Tiltakspakkene viser at ca 28 prosent av de yrkesaktive og skoleelevene/studentene varierer mellom flere ulike hovedtransportmidler på sine arbeids- og skolereiser (Kjørstad og Norheim 2005b).

Selv om mange varierer hvordan de reiser til arbeid/skole, så har de ett transportmiddel som de benytter oftest. Her står bilen for over 60 prosent, mens 15 prosent i hovedsak benytter kollektivtransport (Kjørstad og Norheim 2005b). Hvis de som i dag veksler mellom bruk av bil og kollektivtransport, erstatter noen flere av sine bilreiser med buss, kan det gi store utslag på passasjertallene.

Resultater fra panelundersøkelser innen Tiltakspakkene tyder på at det er en nedgang i andelen som reiser kollektivt av og til, mens det er flere som aldri reiser med kollektivtransport (tabell 4.3) (Kjørstad og Norheim 2005b).

Denne utviklingen er en utfordring for kollektivtransporten fordi erfaringer viser at det skal svært mye til for å få de ”innbitte” bilbrukerne til å reise kollektivt (Renolen 1998). I Kristiansand, som gjennomførte en rekke kollektivtiltak gjennom Forsøksordningen, skyldtes veksten i kollektivtransporten i all hovedsak at de marginale kollektivtrafikantene reiste mer kollektivt (Stangeby og Norheim 1993).

Analyser av resultater fra Tiltakspakkene bekrefter erfaringene fra Forsøksordningen. De som reiser kollektivt ofte eller av og til, har i større grad enn de som reiser sjelden økt sin bussbruk som følge av endringene i tilbudet. Dette kan tyde på at tiltakene har ført til at man har fått flere mer ”trofaste” trafikanter (Kjørstad og Norheim 2005a). Økningen i bussbruk har i størst grad kommet blant de som tidligere kun benyttet kollektivtransport av og til, men som nå reiser kollektivt ukentlig eller oftere. De som i utgangspunktet reiste kollektivt sjelden, har i mindre grad økt sin reiseaktivitet med buss.

Hva kan vi lære av dette? For å få flere trafikanter bør kollektivselskapene konsentrere oppmerksomheten mer mot de som reiser kollektivt av og til, og som dermed har en viss kjennskap til tilbudet. Å utvikle et best mulig tilbud for dagens trafikanter vil med andre ord være den mest effektive strategien for å få flere nye trafikanter.

Endringen i bussbruk vil naturlig nok avhenge av hvor ofte folk reiser i utgangspunktet. Trafikanter som reiser kollektivt daglig, vil være mindre tilbøyelige til å øke reisehyppigheten, selv om de vurderer at tilbudet er blitt bedre. Trafikantene har nådd et ”tak” i sin bruk av kollektivtransport, slik at potensialet for ytterligere bruk av kollektivtransport er begrenset (Kjørstad og Norheim 2005a).