4.5 Helhetlig satsing gir best effekt

Analysene av Tiltakspakkene har vist at effekten av kollektivtiltak er størst i områder som har satset helhetlig på utvikling av kollektivtilbudet (Kjørstad og Norheim 2005a). Det er ikke nødvendigvis størrelsen på satsingen som har betydning, men at det ligger en gjennomtenkt og langsiktig strategi til grunn. Ett eksempel er satsingen i Stavanger-bydelen Hundvåg, med omtrent 15 000 innbyggere. Her ble det i 1997 gjennomført en omfattende forenkling og opprydding i rutestrukturen (Kjørstad og Norheim 1999). Omleggingen fulgte i hovedsak prinsippet om å prioritere hovedruter på tungt trafikkerte strekninger, og innføring av matebusser til områder hvor tilbudet var lite benyttet. Hovedrutene fikk økt frekvens, opp til 5 minutters frekvens på dagtid. Totalt var det en fordobling av frekvensen, fra i gjennomsnitt 14 minutter mellom avgangene til i gjennomsnitt 7 min mellom avgangene. I tillegg ble det gjennomført fremkommelighetstiltak og oppgradering av holdeplasser langs hovedrutene, og en offensiv markedsføringskampanje.


Responsen lot ikke vente på seg, passasjerveksten det første året var på 20 prosent. Likevel var dette en lavere passasjerøkning enn man kunne forventet i forhold til graden av frekvensøkning, noe som er forklart med at frekvensen i utgangspunktet var relativt høy (Kjørstad og Norheim 1999). Ressursbruken knyttet til en såpass høy frekvens lot seg ikke forsvare, og frekvensen ble etter hvert noe redusert. Likevel var det totale resultatet et langt bedre tilbud til de fleste innbyggerne, og en enklere linjestruktur å forholde seg til.

Takket være en helhetlig og målrettet satsing har den positive passasjerutviklingen på Hundvåg fortsatt, og omleggingen på Hundvåg dannet grunnlaget for omleggingen av rutetilbudet på Nord-Jæren. Enklere rutestruktur, høyere frekvens på hovedruter og noe redusert tilbud for ruter med lavere etterspørsel er grunnlaget for det nye rutetilbudet. Totalt sett ble tilbudet, målt i rutekilometer, økt med ca. 10 prosent. Regionen har fått et høyfrekvent stamlinjenett og en omfattende kvalitetsheving av materiellet. Resultatet er bedre regularitet og høyere fremføringshastighet for kollektivtrafikken. Fra 2003 til siste halvdel av 2005 har den totale tilfredsheten steget fra 57 til 72 poeng. Fra 2003 til 2006 har Nord-Jæren hatt en passasjervekst på ca. 20 prosent. (Norheim m fl 2007).

Bussmetroen i Kristiansand er et annet eksempel på langsiktig og helhetlig satsing. Bussmetro er ett av elementene i en langsiktig byvisjon, der arealutbygging og transport skal sees i sammenheng for å skape et bedre bymiljø med økt kollektivtrafikk og redusert biltrafikk. Bussmetro er etablert som den sterke kollektivforbindelsen mellom øst og vest. Prosjektet ble igangsatt i august 2003, og omfatter:

  • fast grunnlinje
  • nye bussruter
  • høyere frekvens
  • god fremkommelighet
  • attraktive holdeplasser
  • informasjonssystem basert på satelitteknologi (sanntidsinformasjon)
  • god tilgjengelighet

Passasjertallet har økt jevnt siden 2003. I 2003-2005 har passasjertallet økt med nær 6 prosent i Kristiansand-regionen. Passasjertallet på bussmetrolinjene har økt med 13 prosent i samme perioden, og med ytterligere 4,9 prosent det siste året (2005-2006).