Økt frekvens betyr mye for kollektivtrafikanter i byområder

Flere undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, bekrefter at frekvens betyr svært mye for bruk av kollektivtilbudet i byområder (Kjørstad og Norheim 2005a, Renolen 1998, Balcombe (red) m fl 2004).

Resultater fra Reisevaneundersøkelsen 2005 viser en klar sammenheng mellom antall avganger og kollektivreiser (figur 5.1).

Evalueringen av Tiltakspakker for kollektivtransport viser at det i første rekke er økt frekvens som gir utslag på trafikantenes vurdering av om tilbudet totalt sett er bedre (Kjørstad og Norheim 2005a). De som har oppgitt at frekvensen er forbedret, har nesten 10 ganger høyere sannsynlighet for å vurdere at totaltilbudet er blitt bedre enn de som ikke oppgir forbedringer i frekvensen.

På spørsmål om hvilke tilbudsforbedringer som var mest viktig for å få et bedre kollektivtilbud, svarte i overkant av 60 prosent av trafikantene i Oslo og Akershus at flere avganger er viktig (Nossum 2003). Etter lavere pris var det flere avganger og færre forsinkelser som ble oppgitt flest ganger. Omtrent 70 prosent av Oslo- og Akershus-trafikantene mente at 10 minutter mellom avgangene vil påvirke deres kollektivbruk i stor eller noen grad (Nossum 2003).

Trafikantenes ventetid reduseres når frekvensen øker. Det er den skjulte ventetiden som reduseres, mens den faktiske ventetiden holder seg mer eller mindre konstant, på 4-5 minutter (Stangeby og Norheim 1995). For å være et alternativ til bilbruk - som har liten eller ingen skjult ventetid - må den skjulte ventetiden reduseres mest mulig.

Det er på de korte reisene at økt frekvens vektlegges høyest. På lengre reiser betyr kortere reisetid mer enn flere avganger (ALTRANS 2000).

I en analyse av en rekke internasjonale studier ble det funnet at ventetiden for buss verdsettes 1,76 ganger høyere enn reisetiden på transportmidlet (Wardman 2001). Dette samsvarer godt med funnene i de norske studiene, som viser at trafikantene i gjennomsnitt verdsetter den skjulte ventetiden 1,8 ganger så høyt som selve reisetiden (tabell 5.3). Det er imidlertid relativt store variasjoner mellom byområdene, og de tre studiene som er gjennomført på 2000-tallet ligger noe lavere en 1,8.

Verdsettingen av den skjulte ventetiden (kr/time) ligger høyere i Osloregionen (Oslo og Akershus) enn i andre byer, noe som kan ha en sammenheng med at tilbudet er bedre i denne regionen. Både norske og svenske studier har vist at trafikantenes verdsetting av skjult ventetid avtar jo dårligere tilbudet i utgangspunktet er (Stangeby og Jansson 2001, Kjørstad 1995). Dette har sannsynligvis sammenheng med at lengre tid mellom avgangene gir trafikantene større muligheter til å bruke ventetiden til andre og mer nyttige ting, forutsatt at de kjenner avgangstidene (Norheim og Stangeby 1993). Ved lav frekvens tilpasser trafikantene seg avgangstidpunktene.

I en analyse basert på en rekke inernasjonale studier, er det funnet at selve ventetiden på holdeplassen verdsettes høyere enn den skjulte ventetiden (Wardman 2001). En årsak til at de som har høy frekvens verdsetter skjult ventetid høyt, er at selve ventetiden på holdeplassen relativt sett utgjør en større andel av deres ventetid enn trafikanter som har et lavfrekvenstilbud.

En studie i Nordvest-London, der trafikantene ble intervjuet om sin atferd før og etter en endring fra 20 minutters frekvens til 10 minutters frekvens, viste at de fleste sluttet å forholde seg til rutetabellen når det bare var 10 minuttet mellom avgangene (White m fl 1992). Med høy frekvens blir det mer bekvemt å gå til holdeplassen og vente på neste buss, uten å planlegge nøyaktig hvilken avgang man skal velge, fordi man forventer at det er kort tid til neste avgang. Forventningen om kort ventetid på stasjonen gir høy verdsetting av den faktiske ventetiden (Stangeby og Jansson 2001).

På bakgrunn av de store forskjellene i verdsetting i forhold til frekvens anbefaler Statens institut för kommunikationsanalys (SIKA) i Sverige å bruke ulike verdsettinger av skjult ventetid, avhengig av intervallet mellom avgangene (tabell 5.4). Når frekvensen er høy, er verdsettingen av skjult ventetid over tre ganger så høy som verdsettingen av reisetiden. Når det er 11-30 minutter mellom hver avgang, går verdsettingen av frekvensen ned til omtrent det samme som verdsettingen av selve reisetiden.

Den relative vektleggingen av skjult ventetid i forhold til reisetid ligger lavere i de svenske anbefalingene enn det som er funnet i en norsk studie (Norheim m fl 1994), men tendensen er den samme: Jo lengre tid mellom avgangene, jo lavere verdsetting av frekvens.