Trengsel oppleves som en belastning i seg selv

I rushtiden opplever mange trafikanter å måtte stå som "sild i tønne". Det er ukomfortabelt, og man kommer tettere inn på sine medpassasjerer enn de fleste setter pris på.


Belastningen som trafikantene opplever ved trengsel er ikke belyst i norske undersøkelser. En samvalgundersøkelse blant faste trafikanter i Stockholm, viste at belastningen ved å måtte stå på t-banen eller lokaltog anses å være større jo mer trengsel det er på transportmidlet (Transek 2006). I undersøkelsen ble det også funnet en tendens til at belastningen av trengsel når man må stå oppleves som større på lokaltog enn på t-banen, selv om den gjennomsnittlige reisetiden er omtrent den samme. Dette kan ha en sammenheng med at t-banevognene i større grad er innredet med tanke på at det vil være passasjerer som står.

I en samvalgundersøkelse blant togtrafikanter i Londonområdet, ble det funnet at trafikantene på korte arbeidsreiser som selv har sitteplass opplever en reise med trengsel som 1,5 ganger så belastende som en reise uten trengsel (tabell 5.6) (MVA 2000). Også på intercity 1. klasse-reiser oppleves høy trengsel i seg selv om belastende, selv når trafikanten har sitteplass. I denne undersøkelsen ser det altså ut til at trengsel i seg selv oppleves som en belastning på en del typer reiser.

I en svensk samvalgundersøkelse blant arbeidsreisende med månedskort i Stockholm, ble det funnet en høy betalingsvilje for redusert trengsel (Olsson m fl 2001). For garantert sitteplass var trafikantene i gjennomsnitt villig til å betale 84 (svenske) kroner mer for et månedskort på buss, og 89 (svenske) kroner mer for et månedskort på t-bane eller lokaltog. Månedskortet kostet 400 svenske kroner på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført. Trafikantene var altså villig til å øke månedskortprisen med ca 20 prosent for å være garantert sitteplass (Olsson m fl 2001).