Forsinkelser

The clock runs faster when the wait is the fault of someone else.

(Hess m fl 2004:77)

Ventetid som er påtvunget som følge av forsinkelser, er mer irriterende enn den planlagte ventetiden. Et viktig element ved forsinkelser er usikkerheten knyttet til hvor lang tid reisen kommer til å ta. Selv for dem som ikke rammes direkte av forsinkelser, har hyppige forsinkelser konsekvenser for reisen fordi en beregner en ekstra margin. En undersøkelse i Stockholm viste at kollektivtrafikantene i gjennomsnitt legger inn en ekstra margin på 8 minutter i tilfelle det oppstår forsinkelser (Transek 2006).

Omtrent en tredjedel av trafikantene i Oslo og Akershus oppgir at de opplevde forsinkelser i forhold til rutetabellen sist de reiste kollektivt (Nossum 2003). Nær 60 prosent av forsinkelsene i Oslo og ca halvparten av forsinkelsene i Akershus var fem minutter eller kortere.

I tilknytning til et europeisk benchmarking-prosjekt (BEST) gjennomføres det årlig undersøkelser blant innbyggerne i Oslo, der det blant annet blir stilt spørsmål om deres holdning til kollektivtransportens punktlighet (figur 5.2). Det er bare 43 prosent av innbyggerne i Oslo som er helt eller delvis enig i at kollektivtransporten stort sett alltid er presis. Dette er en nedgang fra året før, da andelen lå på 44 prosent. Dette skyldes sannsynligvis at punktligheten (målt i andel punktlige avganger), alle kollektive driftsformer sett under ett, ble noe redusert fra første halvår 2005 (90 prosent) til første halvår 2006 (89 prosent).

Av byene som er med i undersøkelsen, ligger Oslo på nest siste plass, sammen med Manchester. København og Stockholm deler sisteplassen, i disse byene er bare 38 prosent av innbyggerne tilfreds med punktligheten.

Samvalgundersøkelsen i Oslo og Akershus i 2002 viser at trafikantene anser forsinkelser som en stor ulempe, også når forsinkelsene er små. Oslo-trafikantene er villige til å betale 0,9 kr per/min for å unngå forsinkelser, mens Akershus-trafikantene er villig til å betale 1,6 kroner per/min (figur 5.3). Det betyr at betalingsvilligheten for å unngå en forsinkelse på 10 minutter tilsvarer 9 kroner blant Oslo-trafikantene, og 16 kroner blant trafikantene i Akershus.

Oslo-trafikantene er villig til å betale 4,6 kroner for å redusere denne usikkerheten med 10 prosent, for eksempel ved at andelen forsinkede avganger reduseres fra 1 av 5 avganger til 1 av 10 avganger.

Blant Oslo-trafikantene er forsinkelsen, når den først oppstår, verdsatt hele 10 ganger så høyt som selve reisetiden på transportmidlet.

Samvalgundersøkelsen blant kollektivtrafikanter med månedskort i Stockholm, viste at forsinkelser, når de først oppstår, oppleves 3-5 ganger så belastende som selve reisetiden på transportmidlet (Transek 2006). Verdsettingen av forsinkelsen varierer med hvilket transportmiddel man reiser med, og om forsinkelsen oppstår når man sitter i transportmidlet eller venter ved en holdeplass. Forsinkelsene om bord på transportmidlet anses å være mer belastende når man reiser med skinnegående transport enn med buss, målt i forhold til selve reisetiden (tabell 5.7) (Transek 2006). På reiser med bybuss eller forstadsbuss anses forsinkelser ved holdeplassen å være mer belastende enn forsinkelser om bord på transportmidlet (Transek 2006).


Dette har sannsynligvis sammenheng med at de fleste må stå ute og vente på bussen. På t-banen er det omvendt, her anses forsinkelser inne i transportmidlet som langt mer belastende enn forsinkelser på holdeplassen. Dette har nok sammenheng med at mange kan oppleve ventetiden som mer ”klaustrofobisk” på t-banen enn på bussen fordi store deler av reisen er underjordisk. En annen faktor er at ventetiden på t-banens holdeplasser er mer komfortabel fordi de fleste holdeplasser er innendørs.

Forsinkelser koster mye for samfunnet. I Stockholm og omegn er i gjennomsnitt hver 10. avgang med kollektivtransport mer enn tre minutter forsinket, og den gjennomsnittlige forsinkelsen er på 8 minutter (Transek 2006). Beregninger viser at Storstockholms Lokaltrafik (SL) taper billettinntekter på ca 300 mill svenske kroner per år på grunn av tapte reiser som følge av forsinkelsene. De samfunnsøkonomiske kostnadene er beregnet til å være mellom 6 og 7 milliarder kroner per år bare i Stockholms-området (Transek 2006).

Det er ikke mulig å fjerne alle forsinkelser, og kostnadene ved å redusere forsinkelsene er høyere jo nærmere en nærmer seg "perfekt" regularitet (Norheim og Stangeby 1993). Fokuset bør derfor rettes mot hvor store ressurser som bør brukes for å øke punktligheten, og hva som er et akseptabelt nivå på forsinkelsene for trafikantene. Oppdatert informasjon om årsak til og lengde på forsinkelsen kan være med på å redusere den negative opplevelsen av forsinkelser, noe vi kommer tilbake til i avsnitt 8.2.6.

SVEITSISK PUNKTLIGHET

Sveits har den mest komplekse kollektivtrafikken i Europa. I tillegg topper det lille landet punktlighetsstatistikken. Hvordan får de det til? I desember 2004 var første fase av en omfattende utbygging av kollektivtilbudet ferdig. Landet hadde da fått 12 prosent flere tog med korresponderende busser, samt 14 prosent flere togkilometer. Første kvartal 2005 målte SBB (Schweizerische Bundesbahnen) rekordhøy punktlighet: 96,99 prosent av togene var i rute.

Det sveitsiske samfunnet er gjennomsyret av punktlighet og nøyaktighet, og sveitserne forventer og forlanger det samme av kollektivtransporten. Sveits har lenge ligget på punktlighetstoppen i internasjonale målinger. Det kan derfor synes merkelig for oss utenfra at sveitserne nå satser enda høyere på punktlighet. Men det er altså ett av målene for det nye kollektivtilbudet, som har fått navnet Bahn 2000.

Etter første kvartal 2005 hadde SBB en økning i reisende med fjerntrafikk på 7,5 prosent. Lokaltrafikken har også økt jevnt og trutt. Fremtiden ser lys ut for SBB, og målet om å flytte mest mulig trafikk over på jernbanen går i riktig retning. Fremtiden i Sveits er kollektiv.

Kilde: Transportforum nr. 1 – 2007

Boks 5.5: Om sveitsisk punktlighet