5 Trafikantenes preferanser for forbedringer av kollektivtilbudet

To realize the value of one minute, ask the person who has missed the train, bus or plane. Author unknown (Hess m fl 2004:67).

SAMVALGANALYSER

Samvalganalyser, eller "Stated Preference”-analyser, benyttes for å måle kollektivtrafikantenes vektlegging av tilbudet.

Dette kan for eksempel være trafikantenes vektlegging av

  • Tid, for eksempel reisetid, gangtid, ventetid, byttetid
  • Komfort, for eksempel holdeplasstandard, standard på vognparken
  • Informasjon, for eksempel sanntidsinformasjon

I samvalgundersøkelser foretar intervjupersonene hypotetiske valg mellom ulike tilbudsalternativer. Det mest vanlige er at undersøkelsen foretas på PC. For å gjøre situasjonen mest mulig realistisk, tas det i undersøkelsen utgangspunkt i en konkret reise som intervjuobjektet har foretatt. Deretter beskrives ulike "tilbudspakker" som den intervjuede skal velge mellom, i en rekke valgsekvenser. På bakgrunn av disse valgene er det mulig å finne fram til trafikantenes prioritering mellom ulike tilbudsforbedringer. For å kunne sammenlikne trafikantenes preferanser kan parametrene omregnes til verdsetting målt i kroner, eller verdsetting målt i tid.

Verdsetting av tid kan beregnes på grunnlag av valg foretatt i samvalgundersøkelser. Intervjuobjektenes prioriteringer i slike undersøkelser gjør det mulig å beregne kollektivtrafikantenes verdsetting av reduksjon av reisetid eller bedre standard. Hvis f eks lehus verdsettes til 60 øre, betyr dette at lehus vektlegges like høyt som 60 øre reduksjon i takstene. Tidsverdsettinger brukes for å beregne generaliserte reisekostnader og i nytte-/kostnadsanalyser.

Kilder: Stangeby og Jansson 2001, Stangeby og Norheim 1995

Boks 5.1: Om samvalganalyse og verdsetting av tid

KOLLEKTIVTRAFIKANTER OG BILISTER VURDERER REISETIDEN ULIKT

EU-prosjektet TRACE har oppsummert studier av trafikantgruppers verdsetting av reisetid i en rekke ulike land, deriblant de siste nordiske tidsverdistudiene.

Det ble funnet en generell tendens til at bilister verdsetter reisetiden høyere enn kollektivtrafikanter. Dette kan delvis skyldes en seleksjonseffekt, ved at en person som har dårlig tid har en tendens til å velge transportmidlet som bruker kortest tid. Det kan også være en inntektseffekt, ved at de med høyere inntekt velger å kjøre bil, og derfor er mindre påvirkelige i forhold til reisetidsforbedringer for kollektivtransporten. Tidsverdien for bilreiser var rundt 51,5 NOK/timen, mens den for kollektivreiser var sterkt varierende.

Tidsverdien for arbeidsgiveres tjenestereise generelt var høyere enn for andre formål, spesielt for kollektivreiser. En årsak til dette kan være at arbeidsgivere er bevisste på at ”tid er penger”, og at tjenestereiser medfører mye ekstra tidsbruk. I gjennomsnitt er verdsettingen av arbeidsgiveres tjenestereiser 144 kr/timen, mens den for arbeidsreiser er verdsatt til ca 80 kr/timen. For fritidsreiser er verdsettingen ca 30 kr/timen. Variasjonen er stor mellom landene, men den generelle tendensen er at tiden på arbeidsreiser verdsettes høyere enn tiden på fritidsreiser.

Kilder: TRACE 1999, Balcombe m fl (red) 2004.

Boks 5.2: Om tidsverdistudiene i ulike land

SKJULT VENTETID

Skjult ventetid brukes i flere studier som et indirekte mål på trafikantenes verdsetting av frekvens. Skjult ventetid rommer mer enn bare ventetiden på holdeplassen fordi den også tar med konsekvensene av at en ikke kan reise akkurat når en vil, men må vente til neste avgang.

Med bil slipper du denne ventetiden fordi du (i hvert fall i prinsippet) kan reise når du vil. Skjult ventetid beregnes til halvparten av intervallet mellom hver avgang. Hvis det er 30 minutter mellom hver avgang, beregnes den skjulte ventetiden til å være 15 minutter. Når intervallet er 20 minutter mellom hver avgang, reduseres den skjulte ventetiden til 10 min. Jo høyere frekvens, jo mindre skjult ventetid opplever trafikantene og jo mer nærmer en kollektivreise seg til en bilreise.

Kilder: Kjørstad 1995, Balcombe m fl (red) 2004

Boks 5.3: Om skjult ventetid