6.3 10 prosent økt frekvens gir ca 4,5 prosent flere passasjerer

Det eksisterer få nyere studier av tilbudselastisiteter internasjonalt og i Norge. Derfor refereres det her til studier fra 80- og 90-tallet. Siden da har inntektsnivået og biltilgangen økt, noe som kan bety at elastisitetene er noe høyere i dag (Litman 2004).

Det er vanskelig å gi et generelt mål på etterspørselseffekten av nye rutetilbud. Etterspørselen avhenger av konkurranseflatene mot andre transportmidler, og om tilbudet målrettes mot områdene hvor potensialet er størst (Johansen 2001a). Basert på 27 studier konkluderer en internasjonal forskergruppe med at tilbudselastisiteten for buss ligger på ca 0,38 på kort sikt (Balcombe (red) m fl 2004). Det betyr at når tilbudet økes med 10 prosent, vil passasjertallet øke med 3,8 prosent på kort sikt (tabell 6.1).

Johansen (2001a) anslår, på bakgrunn av en gjennomgang av en rekke norske studier, en gjennomsnittlig tilbudselastisitet for lokal kollektivtransport i Norge på 0,42. Ruud m fl (red) (2005) foreslår, på bakgrunn av både norske og internasjonale studier, en noe høyere elastisitet som ”tommelfingerregel”: 0,45.

For togtrafikken anslår den internasjonale forskergruppen en høyere tilbudsfølsomhet, 0,75, med variasjon på mellom 0,65 og 0,99. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til denne verdien fordi den kun er basert på tre studier (Balcombe (red) m fl 2004).