6 Bedre kollektivtransport gir flere passasjerer

6.1 Mange nye passasjerer har bil som første alternativ

Evalueringen av de nye rutetilbudene innenfor Forsøksordningen, viste at hovedtyngden av passasjerene som benyttet de nye tilbudene ville reist kollektivt uansett (Renolen 1998). Unntaket er småbuss-/ringruter, der to av tre passasjerer er nye kollektivtrafikanter.

Men nye kollektivtilbud tiltrekker seg også bilbrukere. Både evalueringen av Forsøksordningen og Tiltakspakkene for kollektivtransport viste at ca. 43 prosent av de nye passasjerene (dvs de som ikke reiste kollektivt tidligere) alternativt ville reist med bil (Norheim og Kjørstad 2004, Renolen 1998).

Resultatene fra Forsøksordningen viser at det er store forskjeller mellom ulike typer ruteforsøk når det gjelder hvor stor andel tidligere bilister de tiltrekker seg (Renolen og Hammer 1995). 28 prosent av de som benyttet nye tilbud med småbusser, i hovedsak små bybusser og matebusser, oppgir at de alternativt ville reist med bil. Også på rutetilbud med økt frekvens var andelen tidligere bilister relativt høy. Hver femte passasjer oppga at de hadde satt bilen hjemme. 12 prosent av de som benyttet høystandard ekspressbusstilbud for rushtidsreisende oppga at de alternativt ville reist med bil.

Når vi utelukker de som ville reist kollektivt uansett, og kun ser på nye reisende, finner vi at det er flest overførte bilreiser på ekspressbusstilbudene, 46 prosent. Dette har sammenheng med at ekspressbusstilbudene innen Forsøksordningen er et typisk tilbud for arbeidsreisende med god biltilgang. Også på småbussrutene og ruter med økt frekvens er det over 40 prosent som oppgir at de alternativt ville reist med bil blant de nye reisende. Servicebussene, som er mer skreddersydd for grupper som har lav mobilitet og dårligere biltilgang enn den øvrige befolkningen, har tiltrukket seg relativt få bilister.