Varierer prisfølsomheten med størrelsen på takstrabatten?

Generelt viser internasjonale studier at det er en høyere elastisitet for store takstendringer enn for små takstendringer (Balcombe (red) m fl 2004). I tråd med dette viste resultater fra Forsøksordningen at større rabatter fikk flere til å reise kollektivt enn små rabatter (Renolen og Hammer 1995).

Men denne tendensen er imidlertid ikke entydig. Dargay og Hanly (1999) fant ikke støtte for at store takstrabatter har større effekt enn små rabatter i en gjennomgang av britiske studier. Pratt (2000) fant at nulltakst ikke tiltrekker seg flere passasjerer enn vanlige takstreduksjoner. Etterspørselseffekten av nulltakster så ut til å følge normale priselastisiteter (Pratt 2000). Dette funnet kan tolkes dit hen at større takstrabatter ikke gir større effekt enn små rabatter. På den annen side er nulltakstforsøk i stor grad gjennomført i lavtrafikkperioder eller i områder med et dårlig kollektivtilbud, noe som i seg selv betyr at potensialet for økt bruk er begrenset og at denne typen forsøk derfor ikke kan sammenlignes med vanlige takstrabatt-forsøk.