Nulltakstforsøk tiltrekker seg i liten grad bilister

Det er lite dokumentasjon på effekten av nulltakstforsøk, noe som har sammenheng at det er få omfattende forsøk med gratis kollektivtransport. Erfaringene som er dokumentert viser at nulltakst er et lite egnet virkemiddel for å få flere bilister til å reise kollektivt, sammenlignet med tilbudsforbedringer (Det danske Teknologirådet 2006). Gratis kollektivtransport overfører først og fremst reiser fra gange og sykling, og det overføres få reiser fra bil (Andersson m fl 1999, Berechman 1992). Det danske Teknologirådet (2006) beregnet at nulltakst vil fører til en reduksjon i biltrafikken på bare 3-4 prosent. Effekten på biltrafikken er imidlertid større i store byer. I København er effekten av mulltakst beregnet til å være ca 10 prosent (Det danske Teknologirådet 2006).

GENERELL NULLTAKST FRARÅDET I DANMARK

I Danmark ble det i 2006 gjennomført en egen utredning om innføring av nulltakst. Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe under Teknologirådet, som hadde i oppdrag å kartlegge konsekvenser av innføring av nulltakst på kollektivtransporten, og vurdere hvilket potensial gratis kollektivtransport har for å imøtekomme de økende trafikkproblemene.

Arbeidsgruppens vurdering av nulltakst som et mulig transportpolitisk virkemiddel er foretatt i forhold til fem parametre: Trengsel, miljø, helse, ulykker og mobilitet.

Hovedkonklusjonene til arbeidsgruppen er:

  • En generell innføring av nulltakst er lite hensiktsmessig. Kostnadene står ikke i forhold til effekten nulltakst har på trengsel, trafikkmiljø og ulykker
  • Gratis kollektivtransport vil ha langt større effekt i storbyene enn på landet
  • Mobiliteten vil øke – særlig for dem uten biltilgang
  • Samfunnets ressurser kan brukes på en mer effektiv måte dersom man i stedet bruker ressursene på tilbudsforbedringer og mer målrettede takstreduksjoner

Kilde: (Det danske Teknologirådet 2006)

Boks 7.2: Om den danske utredningen om gratis offentlig transport

NULLTAKST I KRISTINEHAMN

I 1997 ble det igangsatt forsøk med gratis kollektivtransport i Kristinehamn kommune i Sverige. Forsøket varte til 1999.

Kristinehamn kommune hadde før forsøket med gratisbuss en grunnpris på 11 kroner per reise for voksen enkeltbillett (1996), med halv pris for ungdom. Et verdikort ga 30 prosent i rabatt for reiser i bytrafikken, og 10 prosent rabatt for reiser i landsbygdtrafikken. Formålet med nulltaksten var å redusere biltrafikken og å redusere utgifter til transport for funksjonshemmede. Den forventede kostnadsøkningen for kommunen skulle motvirkes av reduserte kostnader knyttet til transport for funksjonshemmede og skoleskyss, samt en reduksjon i den samfunnsøkonomiske belastningen fra biltrafikken.

For bytrafikken ble antallet bussreiser nesten fordoblet på ett år (1997-98). For landsbygdstrafikken var effekten mer moderat, her økte antallet reiser med 8 prosent i samme periode. Biltrafikken ble imidlertid ikke redusert.

Det ble gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse som viste en svak positiv effekt av forsøket for bytrafikken, men en negativ effekt for landsbygdtrafikken. Det positive resultatet for bytrafikken har en nær sammenheng med at kollektivtilbudet i utgangspunktet var relativt godt, og at flere passasjerer førte til en bedre kapasitetsutnyttelse. Kollektivtilbudet er langt dårligere på landsbygda, samtidig som trafikkgrunnlaget er svært begrenset.

Kilde: Andersson m fl 1999

Boks 7.3: Om nulltakst i Kristinehamn

GRATISBUSS FRA PARKERINGSANLEGG GIR FÆRRE BILREISER I BERGEN SENTRUM

I Bergen er det etablert gratis pendelbuss gjennom sentrum. Bussene kjører mellom parkeringsanleggene ByGarasjen og Nøstet, og har flere stopp underveis. Parkeringsbussene går hvert 10. minutt, og er gratis for alle, uavhengig om man benytter seg av parkeringshusene. Målet er å redusere antall biler i sentrum. Busstilbudet ble startet i sin nåværende form i 2003, og har vært en stor suksess. I 2006 ble tilbudet utvidet med en ny buss, og også ny og forlenget trasé.

En undersøkelse foretatt av Asplan Viak viser at Parkeringsbussen bidrar til å øke aktiviteten i sentrum.

Undersøkelsen viser at flere nå velger Bergen sentrum fremfor alternative reisemål i forbindelse med innkjøpsreiser. Undersøkelsen indikerer også en reduksjon i antall bilturer i sentrum på cirka 200 hver dag. Av disse bruker 80 prosent fortsatt bil, men parkerer bilen utenfor sentrum. 20 prosent benytter nå kollektivtransport på hele reisen, men oppgir at de ville kjørt bil dersom det ikke hadde vært tilbud om gratis parkeringsbuss.

Av de som benytter parkeringsbussen i kombinasjon med bil, ville noe over halvparten parkert samme sted hvis det ikke hadde vært tilbud om gratis parkeringsbuss. De fleste ville da gått strekningen mellom p-anlegget og sentrum. 25 prosent oppgir at alternativet hadde vært å kjøre bil, men parkere nærmere sentrum. Cirka 15 prosent av de som kjører bil på deler av reisen, oppgir at de ville kjørt kollektivt, spasert eller syklet på hele reisen dersom tilbudet ikke hadde eksistert. Dette indikerer at tilbudet bidrar til noe høyere bilbruk, cirka 90 bilturer daglig, utenfor Bergen sentrum.

Kilde: Statens vegvesen 2004.

Boks 7.4: Om gratis parkeringsbuss i Bergen