Utforming av takster og takstrabatter

Et enkelt og logisk takstsystem er viktig for å redusere barrieren mot å reise kollektivt (Lodden 2001). De viktigste kjennetegnene ved et godt takstsystem er at det er god brukervennlighet, god markedstilpasning, enkelt å endre, og god kostnadsdekning (Rosseland 1993). Brukervennlighet handler først og fremst om at det skal være enklest mulig, både med hensyn til hvordan takstsystemet er utformet og hvordan en skal betale for reisen.

I dag finnes det ulike former for takstrabatter:

  • Aldersbestemte rabatter, for eksempel barne- og honnørpriser
  • Sosiale rabatter, for eksempel rabatt til uføre og trygdete
  • Kvantumsrabatter, for eksempel klippekort eller verdikort
  • Perioderabatter, for eksempel ukes- eller månedskort
  • Gruppe-/familierabatt, for eksempel gratisreise i helgene for barn/unge som reiser med voksne

Takstrabattene som ikke er sosialt begrunnet belønner de som reiser ofte med kollektivtransport. I et brukerperspektiv virker dette rettferdig. Problemet er at trafikantgruppene som nyter godt av de største takstrabattene bruker kollektivtransport i rushtiden, dvs.på tider av døgnet da kapasitetsbehovet er størst og det dermed er dyrest å drifte tilbudet.

Takstsystemet kan også brukes for å påvirke reisemønsteret eller betalingsmåten på en bestemt måte. Reisestrømmene kan reguleres ved å ha takstrabatter som varierer med reisetidspunkt eller differensieres etter standard på tilbudet. Fearnley (2003) gir en del eksempler på slik differensiert prising:

  • Tidsdifferensiering. Takstrabatt på kveldstid, verdikort med høyere pris i rushtiden, fritidskort som gir rabatt på kvelder og i helger, rabatter på bestemte avganger med høy kapasitet.
  • Medlemsavgift. Trafikantene betaler en avgift for å få tilgang til spesielle rabatter (f eks Nor-Way Bussekspress).
  • Høyere prising av økt standard. Ekspressbusser og tog med flere sitteplasser, gratis kaffe, aviser og PC-uttak (for eksempel NSB Komfort).
  • 2-prissystem. I Oslo er det innført et differensiert prissystem, der de som betaler på forhånd betaler 20 kroner, mens de som betaler på transportmidlet betaler 10 kroner mer (2006). Ordningen gjelder alle kollektive transportmidler. Hensikten er å effektivisere ombordstigningen og betalingssystemet.

VÄSTERNORRLANDS LÄN HAR KVANTUMSRABATT ETTER HVOR MYE EN FAKTISK REISER

I Västernorrlands län er det innført et prissystem som baseres på et verdikort som når som helst kan lades med et valgfritt beløp (hele 100 kroner mellom 100 og 3000 kroner). Ett eneste busskort kan benyttes for alle reiser innen länet. Enkelbillett¬prisen for ulike avstander ligger til grunn for prissettingen.

Takstene er differensiert etter kvantumsrabatt-prinsippet, slik de fleste takstrabatter er organisert. Men det spesielle med rabatten i Västernorrland er at jo mer en faktisk reiser, jo rimeligere blir reisen. Den som reiser ofte får mer rabatt og en lavere pris. Rabatten blir høyere på lengre strekninger.

De som reiser med Stadsbussarna i sentrum får 20 prosent ekstra rabatt på reiser mellom kl 9.00 og 14.00. Det er mulig å bruke ens eget verdikort for å betale for andre en reiser sammen med. De får i så fall en rabatt på 10 prosent. Kortet er dermed delvis personavhengig.

Du kan alltid betale kontant istedenfor busskortet, men busskortet gir alltid lavere pris.

Billettsystemet har til enhver tid oversikt over hvilken rabatt du har rett til. Trafikantene kan få informasjon om sine rabatter ved å holde kortet frem for en kortleser.

Västernorrlands läns trafik AB har utviklet en oversiktlig og informativ internettside (www.dintur.se) der trafikantene kan gå inn på en egen VIP-side på internett og til enhver tid sjekke sin ”saldo”. På internettsiden kan du også sammenligne prisen på din kollektivreise, og hva en tilsvarende bilreise ville kostet.

Betalingssystemet på bussene i Västernorrland er et eksempel på et takstsystem som gjør det å reise kollektivt mer fleksibelt. Det er de som faktisk reiser mye som får størst rabatter. Trafikantene slipper dermed å planlegge hvor mye de kommer til å reise denne måneden slik en må ved kjøp av f eks månedskort.

Kilde: Ruud og Frøysadal 2002 og internettsiden www.dintur.se.

Boks 7.5: Prissystemet i Västernorrlands län