7 Prisfølsomhet og takster

7.1 Takstnivå må avveies mot nivået på tilbudet

Takstene spiller en sentral rolle for kollektivtrafikken. Takstene er både et virkemiddel for å skaffe flere passasjerer og en finansieringskilde for å opprettholde et godt tilbud. Valg av "riktig" takstnivå avhenger av hva som gir størst effekt på etterspørselen; lavere takster eller et bedre tilbud (Norheim og Ruud 2002). Kunnskap om hvordan takstendringer og endringer av tilbudet påvirker passasjerutviklingen er derfor svært viktig i planleggingen av kollektivtilbudet.

Kollektivselskapene må også ta hensyn til hva det koster å få flere passasjerer. Kostnadene ved flere kollektivtrafikanter er avhengig av om de nye passasjerene reiser i rushtiden eller i perioder med ledig kapasitet. Hvis de økte kostnadene ved nye passasjerer er høyere enn billettinntektene, øker underskuddet. Valg av "riktig" prisnivå henger derfor sammen med de trafikantavhengige kostnadene.

Takst er bare er ett av flere virkemidler for å redusere trafikantenes kostnader ved en kollektivreise. Effekten av takstendring må måles mot effekten av andre tilbudsendringer. Dersom selskapene står overfor en situasjon der rutetilbudet må kuttes fordi takstene skal holdes nede, kan det bety at gevinsten med lave takster ”spises opp” av et dårligere rutetilbud.

De ytre rammebetingelsene, ikke minst prisen på bensin, har også betydning for hvilket takstnivå en bør legge seg på. Ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering bør alle trafikanter betale for de kostnadene de påfører samfunnet i form av miljøplager, trafikkulykker og køproblemer. I et samfunnsøkonomisk perspektiv bør også kollektivtransporten subsidieres dersom bilistene betaler for lav pris på bilkjøring.

Takstendringer som gjennomføres på kort sikt kan stå i motsetning til de overordnede og langsiktige målene i transportpolitikken. Nivået på takstene kan derfor ikke ses isolert fra den øvrige finansiering av kollektivtransporten. Tilskudd til kollektivtransporten gis som årlige rammetilskudd, uavhengig av antall passasjerer. Når billettinntektene fra nye passasjerer er lavere enn kostnadene de fører med seg, gir flere passasjerer paradoksalt nok kollektivselskapene dårligere økonomi. Problemet er størst i rushtida, hvor økt trafikk krever investeringer i nytt materiell. På den annen side er det viktig å få flere trafikanter over på kollektivtransporten for å avlaste biltrafikken. Situasjonen forsterkes ved at de mest kostnadskrevende passasjerene, periodekortreisende i rushtida, gis størst rabatt.