Integrert linjenett

Stamlinjer, med få høyfrekvente linjer som fanger opp de tyngste trafikkstrømmene, passer ikke for alle trafikantgrupper. Derfor er det viktig å ha et sekundærnett som kan fange opp trafikantgrupper som har problemer med å bruke hoved-linjesystemet men som likevel har behov for kollektivtransport. Eksempler på slike tilbud er småbussruter, servicelinjer eller anropstyrte busser som har kort gangavstand, lavere frekvens og/eller ekstra hjelp med av- og påstigning etter behov.

Begge systemer har ett mål: å tilpasse kollektivtransporten til kundenes behov. Tidligere ble tilbudene utviklet som separate systemer, med flere parallelle linjer for å tilpasse kollektivtransporten til ulike krav. Men resultatet var at trafikantene fikk mange linjenett å forholde seg til, slik at det ble vanskelig for de reisende å orientere seg. De senere årene har man derfor forsøkt å integrere de ulike linjenettene i så stor grad som mulig (HiTrans 2005, Börjesson och Eriksson 2000). Stamlinjer og andre konsentrerte trafikksystemer og flatedekkende kollektivtransport ses som et felles system som kan gi et godt tilbud til alle.

Det er flere grunner til å integrere de ulike linjenettene. Én viktig årsak er at ingen av systemene dekker reisebehovet alene. Det har også vist seg mer økonomisk lønnsomt å ha linjer som samvirker enn som går parallelt. En annen årsak er at kravene til handikaptilpasning av kollektivtransporten fører til at eksisterende transportløsninger må samvirke for å håndtere ulike trafikantgruppers krav.

Kollektivtransporten i Jönköping er et eksempel på en utvikling av et felles trafikksystem (Börjesson och Eriksson 2000). Tre hovedlinjer, som kjøres etter sporvognprinsippet, kompletteres med matebusser og lokallinjer. Hovedlinjene er samordnet med regionaltog og busstrafikk fra spredtbygde strøk. De ulike linjene krysser hverandre flere steder, og det er dermed mange byttepunkter.

HITRANS

I EU-prosjektet HiTrans er det utformet en praktisk veileder for planlegging av linjesystem i små og mellomstore byer (HiTrans 2005). Veilederen anbefaler løsninger som langt på veg følger stamlinje-prinsippene, Det er vist til en rekke eksempler på linjesystemer som har gitt gode resultater, blant annet Kristiansand og Jönköping.

I veilederen er det vist til to avgjørende kvaliteter som må ligge til grunn for linjenetttverket. For det første må det være kort ventetid mellom avgangene. Frekvensen må være høy, helst 6-12 avganger per time. For det andre må linjesystemet planlegges slik at det er enkelt å reise mellom områder der det er stor etterspørsel etter transport. For å få til dette er det viktig å konsentrere ressursene langs noen hovedkorridorer der de store reisestrømmene går i dag. Det er også lagt vekt på at kollektivtransporten må ha høy hastighet og være punktlig. Det må være så få høyfrekvente linjer som mulig. Pendellinjer er å foretrekke fordi bytter er belastende for trafikantene, men samtidig stiller dette store krav til prioriteringen av kollektivtrafikken på vegnettet.

Tid er en viktig faktor for trafikantene, og i planleggingen av et linjenettverk er det viktig å bruke ressurser på tiltak som gjør systemet effektivt:

  • Prioriteringstiltak for kollektivtrafikken
  • Effektive billetteringssystemer
  • Optimal lokalisering av og distanse mellom holdeplassene
  • Differensiering og koordinering mellom korte og lange reiser
  • Enkel og helhetlig design på busser og holdeplasser
  • Lett tilgjengelig og god informasjon

Kilde: HiTrans 2005

Boks 8.2: Om HiTrans