8.1 Enklere kollektivtransportsystem

Problemer med å mestre kollektivsystemet kan være en psykologisk barriere mot å reise kollektivt. Mange er usikre på om de har nok kunnskap til å planlegge og gjennomføre reisen, eller de kan være bekymret for at reisen ikke skal gå som planlagt, at man kommer til å bytte til feil buss osv. Mangel på informasjon eller dårlig informasjon er faktorer som kan føre til større usikkerhet i reisesituasjonen. Dette blir dermed en kombinasjon av informative og psykologiske barrierer. Slike barrierer kan reduseres ved utforming av tydelig trafikantinformasjon, men i første rekke vil en forenkling av rutetilbudet være nøkkelen for å øke opplevelsen av å meste reisesituasjonen.

Kollektivtilbudet bør være brukervennlig og oversiktlig. Særlig nye trafikanter trenger et kollektivsystem som er lett å bruke. Ideelt sett bør kollektivtilbudet i alle byer være så enkelt og oversiktlig at alle nye trafikanter kan benytte det uten å ha spesialkunnskap om takster, rutetider eller korresponderende ruter. Dette er ikke bare et spørsmål om trafikantinformasjon. Utforming av rutenettet påvirker også hvor lett det er å orientere seg for nye trafikanter.

Noen tiltak som kan gjøre det enklere for trafikantene å reise kollektivt er:

  • Faste avgangstider, dvs. med faste avganger over hver time hele dagen slik at det er tilstrekkelig å bare lære seg ett tidspunkt i rutetabellen.
  • Hyppige avganger, slik at trafikantene slipper å lære rutetabellene. Med mindre enn 10 minutter mellom avgangene blir rutetabellen overflødig.
  • Kollektivprioritering, slik at reisetiden reduseres og regulariteten bedres. Dette er viktigst i rushtrafikken og for trafikanter som må bytte transportmiddel underveis.
  • Knutepunkter med direkte overgang til korresponderende ruter slik at trafikantene bare må kjenne hvor rutene går for å kunne benytte kollektivsystemet.
  • Samordning av ruter i større kollektivgater og holdeplasser, slik at trafikantene lettere kan velge mellom flere alternative ruter. Dette er særlig aktuelt i større byer hvor flere ruter har parallelle strekninger.
  • Enkle og oversiktlige rutetilbud, med faste ruter og lett gjenkjennelige nummer og navn.
  • Bedre trafikantinformasjon, før trafikantene starter reisen, på holdeplassen og i løpet av reisen. Nye trafikanter og de som reiser på nye steder har størst behov for trafikantinformasjon.

FRA KOMPLISERT RUTESTRUKTUR TIL METROBUSS I GRENLAND

I 1999 hadde Grenland et uoversiktlig tilbud, som ikke var tilpasset kundenes behov. Flere buss-selskaper trafikkerte i området, og rutetilbudet var dårlig samordnet på tvers av konsesjonsgrensene. Gjennom tiltakspakken i Grenland ble det ryddet opp i rutetilbudet, og kundene fikk et langt bedre tilbud.

Grenland består av de fire kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Det er ca. 100 000 innbyggere i de fire kommunene til sammen. Som en del av tiltakspakken i Grenland (1999-2001) ble samarbeidet mellom rutebilselskapene styrket, og rutesystemet på en del sentrale strekninger ble lagt om. Det ble satset spesielt på noen hovedbussruter langs de mest trafikkerte strekningene. Omleggingen av rutesystemet førte til en betydelig frekvensøkning og kortere reisetid langs hovedstrekningene.

Passasjerenes tilfredshet med tilbudet har økt på de fleste områder. Passasjerutviklingen i Grenland er svært positiv etter omleggingen, med 14 prosent flere passasjerer. Passasjerundersøkelser viste at 31 prosent av busspassasjerene reiser oftere nå enn de gjorde før omleggingen. Resultatene indikerer at tiltakene som ble iverksatt, har hatt en svært positiv effekt.

Per i dag tilbyr Telemark Kollektivtrafikk et busstilbud med tre Metrobusslinjer og fire Pendelbusslinjer. Metrobussene har avgang inntil hvert 15. minutt, mens Pendelbussene stort sett har avganger hver time.

For mer informasjon: www.metrobuss.no

Boks 8.1: Om Metrobuss i Grenland

SUKSESS FOR TIMEEKSPRESSEN MELLOM KRISTIANSUND OG VOLDA

TIMEkspressen på Mørekysten, som startet i mai 2005, har gitt en tilnærmet dobling i avgangene, og tilbudet er blitt en formidabel suksess. Et knapt år etter at det ble startet en ny, gjennomgående rute fra nord til sør i Møre og Romsdal, kan de vise til en økning i antall reisende på hele 80 prosent. TIMEkspressen er etablert som en hovedpulsåre for kollektivtrafikken i fylket. Ekspressbussen kjører tur/retur Volda-Ålesund-Molde-Kristiansund hver time, 16 avganger i døgnet. Det lokale busstilbudet i kommunene og langdistanseruter er tilpasset ekspressbussavgangene, noe som gir god korrespondanse både mot det lokale kollektivtilbudet og mot tilbud på lengre reiser. Det mest unike med TIMEkspressen er spleiselaget mellom fylket, tre rutebilselskaper, Statens vegvesen, Fjord1 MRF (ferjeselskap), Fastandsfinans, mange av kommunene på strekningen og helseforetakene. Helseforetak Nordmøre-Romsdal og Helseforetak Sunnmøre har stor trafikk av både pasienter og arbeidstakere mellom sykehusene, og ønsker naturligvis å effektivisere transportkostnadene. Helseforetakene bruker rundt 60 millioner kroner årlig på drosjetransport, og overføring av bare noen få prosent av disse transportene til buss vil gi betydelige innsparinger. Derfor har helseforetakene gått inn med økonomiske midler i prøveprosjektet, og har inngått storkundeavtale med busselskapene. Også ni kommuner og fylkeskommunen har inngått storkundeavtale med TIMEkspressen. Tanken om en gjennomgående bussrute i det samferdselsmessig utfordrende fylket er ikke ny. Allerede i 2004 ble det tatt initiativ til å realisere planene om bedre kommunikasjon mellom byene i fylket, og et samarbeid mellom busselskapet, fylket (fylkeskommunen), Statens Vegvesen og de to helseforetakene i fylket ble etablert. Målet var høy frekvens, høy kvalitet, høy tilgjengelighet og effektiv reisetid. Og nå ser det altså ut til at målsettingen er oppnådd.

Kilde: Sandvik 2006 og Transportforum nr. 2 - 2006

Boks 8.2: Om TIMEkspressen mellom Kristiansund og Volda.