8.2 Informasjon gir kunnskap om kollektivtransporten

Å reise kollektivt krever kunnskap om tilbudet. Før valg av transportmiddel på en reise er det nødvendig med kunnskap om hvilke(t) tilbud som finnes. I denne beslutningsprosessen er informasjon viktig. Hvilke alternativer finnes? Finnes det noen kollektivruter der jeg skal reise - i så fall hvilke? Når går de? Hva koster reisen? Må jeg bytte til annet transportmiddel? En kollektivreise krever med andre ord planlegging. Dette kravet til planlegging er en barriere. I stedet for å forsøke å skaffe nødvendig informasjon, kan det for mange være enklere å benytte en alternativ reisemåte – i de fleste tilfeller bil.

Kollektivselskapenes markedsførings- og informasjonstiltak er den viktigste kilden til kunnskap om kollektivtransporten. Kollektivselskapene må derfor ha et bevisst og aktivt forhold til å yte best mulig informasjon til kundene ved å profilere kollektivtransporten, drive en aktiv markedsføring av kollektivtilbudet og ha en lett tilgjengelig trafikantinformasjon.

Det kan virke selvsagt at kunnskap om kollektivtilbudet er en helt nødvendig forutsetning for å reise kollektivt. Svenske studier viser at det likevel satses lite ressurser på målbevisst informasjon om det lokale kollektive transporttilbudet (Börjesson og Eriksson 2000).

Målsettingen med trafikantinformasjon bør være at ingen skal la være å reise kollektivt fordi de ikke vet nok om tilbudet (Kjørstad og Lodden 2003). Informasjonen har en viktig pedagogisk funksjon, både ved at den skal gjøre reisen enklere å gjennomføre og ved at passasjerene skal lære seg prinsippene for informasjon til fremtidige reiser. Informasjonen har også en kommunikativ funksjon (Eriksson 2002). De reisende skal kjenne igjen og oppfatte selskapet på den måten som selskapet ønsker å bli gjenkjent.

Informasjonen om kollektivtransport formidles gjennom informasjonsbærende produkter, dvs. grafiske symboler, rutetabeller, linjekart, billettautomater, informasjonstavler. En forutsetning for å kunne forstå informasjonen er dels at mottakerne har en viss bakgrunnskunnskap, og dels at informasjonen gir mening i selve brukssituasjonen. Hvordan produktet tolkes og oppleves er avhengig av hvem som ”leser” produktet. Det som er selvsagt for faste kollektivtrafikanter, kan være helt ubegripelig for de som ikke er vant til å reise kollektivt, noe det er svært viktig å ta hensyn til i utformingen av de informasjonsbærende produktene.