Satsing på design gjør kollektivtransporten mer attraktiv

Høy standard og god design gir trafikantene en følelse av at de "blir tatt hånd om", og potensielle brukere får lyst til å prøve tilbudet. De land og byer som har lykkes best med å utvikle kollektivtransporten, blant annet mange sveitsiske og tyske byer, har nettopp satset på kvalitet og status (Stangeby og Norheim 1995).

For å forstå betydningen av godt design, kan man forestille seg at man selv skal reise kollektivt for første gang. Da er det viktig at man lett finner frem til holdeplassen, at skiltingen ikke drukner i andre visuelle inntrykk, og at den synes godt også når det er mørkt ute. Når bussen kommer, er det viktig at det fremgår på en enkel måte hvordan man skal betale for turen. Videre bør man lett kunne finne seg en stå- eller sitteplass, helst før bussen begynner å kjøre. For at den reisende skal komme seg av på riktig holdeplass er informasjonen om bord av største viktighet, og det bør også legges opp til at det er enkelt å bytte transportmiddel underveis (Warsén og Leander 1999).

Det totale visuelle miljøet påvirker passasjerenes opplevelse av å reise kollektivt. Men design handler ikke bare om estetikk, men også om å gjøre et produkt enkelt å forstå, effektivt for sitt formål og behagelig å bruke (Börjesson og Eriksson 2000) Kollektivselskapene bør derfor ha kjennskap til hvordan designen påvirker kundene. Det er ikke enkelt å måle verdien av design, men det er ikke uten grunn at mange bransjer, ikke minst bilindustrien, har lagt stor vekt på utforming og design på produktene. Det å investere i design kan bidra til økte inntekter, bedre image og reduserte kostnader (Svengren 1997). Det er ingen grunn til at dette ikke også skal gjelde for kollektivtransporten.

Samtidig må designet stå i forhold til tilbudet. Satsing på design uten et godt tilbud kan virke mot sin hensikt. For å oppnå et positivt resultat, kreves det en aktiv, kvalitetsbevisst og kundeorientert strategi fra kollektivselskapene (Svengren 1997).

Stasingen på toget Kustpilen i Sverige er ett eksempel på en vellykket designløsning (Börjesson og Eriksson 2000). Satsingen innebar ikke bare at det ble innkjøpt nye vogner, men hele reisekonseptet ble designet for å tilpasses kundenes behov. Resultatet er en trafikkøkning fra 210 000 passasjerer per år til 800 000, og langt høyere inntekter. Å studere kundenes ønsker og behov, og utvikle produkter som er tilpasset disse, er det som gir gode resultater (Börjesson og Eriksson 2000).

PRISBELØNNET DESIGN PÅ BUSSMETROEN I KRISTIANSAND

I november 2003 mottok Vest-Agder Kollektivtrafikk og MyreHøie Design Merket for God Design for Bussmetro. Merket for God Design er et designmessig kvalitetsstempel og et synlig bevis på at bedrift og designer har utviklet et godt produkt sammen. Gode produkter kjennetegnes ved at de ivaretar produktets funksjonelle, tekniske, økonomiske og estetiske sider, i tillegg til markeds- og miljømessige hensyn. Juryens begrunnelse for tildeling av Merket for God Design i klassen Grafisk desigN= ”Vest-Agder fylkeskommunes første satsing på design er moderne, helhetlig, fleksibel og elegant gjennomført. Identiteten for Bussmetroen signaliserer frekvens og punktlighet, noe som reflekteres spesielt godt i detaljeringen av det grafiske materialet. M-en har særpreg, den skiller seg ut i bybildet og den er utformet med sammenheng til informasjonssystemet i bussenes rutenavnpanel. Det er modig å bare bruke symbolet uten å knytte tekst til.” I desember 2005 mottok Vest-Agder Kollektivtrafikk på nytt Merket for God Design. Denne gangen var det i klassen Design for alle, og ble gitt for holdeplassutforming og informasjonssystemet til Bussmetro. Kilde: www.bussmetro.no

Boks 8.6: Om designpris til Bussmetro