V Tabeller

Tabell 1.1: Tre servicenivåer på kollektivtilbudet i Zürich. Kilde: Gjelsvik og Ruud 2002.

Tabell 1.2: Gjennomsnittshastighet og endringer i denne i perioden 2004-2007. Kilde: Vegdirektoratet.

Tabell 2.1: Antall daglige reiser per person med ulike transportmidler. Norge, RVU 2005. N=17 514. Kilde: Denstadli m fl 2006.

Tabell 2.2: Etterspørselselastisiteter for buss etter inntekt og bilhold. Kort og lang sikt. Kilde: Dargay og Hanly 1999.

Tabell 2.3: Inntektselastisiteter for kollektivreiser inkl bilholdseffekten.

Tabell 2.4: Inntekts- og bilholdselastisiteter for bussreiser i ulike delere av Storbritannia Kilde:Clark 1997.

Tabell 2.5: Bensinpriselastisiteter for lokal kollektivtransport. Oppsummering av norske og internasjonale analyser. Kilder: Johansen (1), Norheim 2005 (2), Norheim 2006 (3), Vibe m fl 2005 (4), Goodwin 1992 (5), TRACE 1999 (6).

Tabell 2.6: Folketall, kollektivnett i kilometer og pr 1000 innbyggere og antall busser i Trondheim, Västerås i Sverige og Runcorn i England. 1990. Kilde: Rødseth 1991.

Tabell 2.7: Parkeringsavgift-elastisiteter i bilorienterte byregioner. Lang sikt. Kilde: TRACE 1999.

Tabell 2.8: Parkeringsmuligheter ved arbeidsstedet for yrkesaktive med bil og førerkort i de ti største byene i Norge. Prosent. De nasjonale reisevaneundersøkelsene 1985, 1992, 2001 og 2005. Kilde: Egne kjøringer og Kjørstad 2006.

Tabell 2.9: Årsaker til hvorfor de ikke benytter bil/hvorfor de ikke kunne benyttet bil blant de som har førerkort og bil i husstanden. Prosent. Brukerundersøkelser, evaluering av Tiltakspakker for kollektivtransport. Kilde: Norheim og Kjørstad 2004.

Tabell 2.10: Endring i konkurransen om bilen blant dem som selv har førerkort og husstanden disponerer bil i ettersituasjonen. Prosent. RVU/panelundersøkelser, Tiltakspakker for kollektivtransport. N=4736. Kilde: Kjørstad og Norheim 2005.

Tabell 2.11:Relativ endring i antall kollektivreiser per dag fra1991 til 1992 i Kristiansand. Effekten av ulike endringer i rammebetingelser og kollektivtiltak. Kilde: Stangeby og Norheim 1993.

Tabell 2.12: Analyse av faktorer som påvirker antall reiser per innbygger i de ulike byområdene. N=79 byer basert på UITP-databasen 1995 og 2001 Kilde: Norheim 2006.

Tabell 2.13: Kjennetegn ved transporttilbudet i de norske byene sammenlignet med snittet i de nordiske hovedstedene (Tall for Norden i 2001, norske byer i 2006).

Tabell 2.14: Beregnet etterspørselseffekt for kollektivreiser per innbygger, avvik fra snittet i de nordiske hovedstedene. (Tall for Norden i 2001, norske byer i 2006).

Tabell 2.15: Isolert effekt av endret parkeringsdekning i Oslo og Kristiansand. Beregnet effekt av å endre parkeringsdekningen slik at den blir lik gjennomsnittet i de 6 norske byområdene. Kilde: Norheim m fl (2007).

Tabell 3.1: Fylkeskommunal organisering og kjøpsform for kollektivtransport pr. 2004. Kilde: Longva m fl 2005.

Tabell 3.2: Oversikt over kontrakter for lokal kollektivtransport i Europa når det gjelder økonomisk risiko og tildelingskriterier. Kilde: van de Velde m fl 2007.

Tabell 3.3: Klassifisering av ulike kontraktstyper etter graden av passasjeravhengige insentiver. Kilde: Wallis 2003.

Tabell 3.4: Oversikt over noen resultatavhengige tilskuddskontrakter i Australia og på New Zealand. Kilde: Wallis 2003

Tabell 3.5: Ulike former for tilbudskonkurranse. Kilde: Bekken m fl 2003

Tabell 3.6: Andelen direkte og indirekte tilskudd for ulike deler av Europa. Prosent. Kilde: MARETOPE 2003.

Tabell 3.7: Tilskudd til kollektivtransporten i de seks byene fordelt på ordinære tilskudd og kompensasjon for dieselavgiften. Kilde: Norheim 2004.

Tabell 4.1: Andel som er (meget eller ganske) misfornøyd og fornøyd med ulike sider av tilbudet. Passasjerundersøkelser, Tiltakspakkene 1996-2000. Kilde: Norheim og Kjørstad 2004. N=25 011.

Tabell 4.2: Er tilbudet blitt bedre og har endringene ført til endret bruk av bus? Prosent. Brukerundersøkelser. Kilde: Kjørstad og Norheim 2005a.

Tabell 4.3: Hvor ofte reiser du med buss i vinterhalvåret. Panelundersøkelser før og etter Tiltakspakker for kollektivtransport. Prosent, N=4826.

Tabell 4.4: Reisefrekvens kollektivt blant innbyggerne i Tiltakspakkeområdene. Reisevaneundersøkelser/panel 1996-2000. N= 10 310. Kilde: Ruud (red) m fl 2005.

Tabell 4.5: Brukerprofiler. Ukentlig bruk av tre transportmidler i ni byområder i sommerhalvåret. Brukerunderøkelser. Prosent. Kilde: Vibe m fl 2005.

Tabell 5.1: Kollektivtrafikantenes vektlegging av, gangtid, ventetid og byttetid i forhold til reisetiden på transportmidlet. Resultater fra norske undersøkelser. Kilder: Norheim m fl 1994 (1), Stangeby og Norheim 1993 (2), Kjørstad 1995 (3) Nossum 2003 (4), Vibe m fl 2004 (5), Anbefalinger i Balcombe (red) m fl 2004 (6).

Tabell 5.2: Verdsettinger av gangtid til/fra holdeplassen. Kroner per time (omregnet til nok 2006, ikke prisjustert ). Kilder: Norheim og Stangeby 1993 (1), Norheim m fl 1994 (2), Kjørstad 1995 (3), Nossum 2003 (4), Vibe m fl 2004 (5).

Tabell 5.3: Verdsettinger av skjult ventetid. Kroner per minutt (omregnet til nok 2006, ikke prisjustert). Kilder: Norheim og Stangeby 1993 (1), Norheim m fl 1994 (2), Kjørstad 1995 (3) Nossum 2003 (4), Vibe m fl 2004 (5).

Tabell 5.4: Verdsettinger av reisetid med sitteplass og skjult ventetid for lokale og regionale privatreiser etter ulike intervaller mellom avgangene. Sverige (SIKA 1999). Kilde: Stangeby og Jansson 2001. Omregnet fra SEK 1999 til NOK 2006, ikke prisjustert.

Tabell 5.5: Verdsetting av reisetid med og uten sitteplass. Kroner per time (2006). Kilder: Norheim og Stangeby 1993 (1), Norheim m fl 1994 (2), Kjørstad 1995 (3), Nossum 2003 (4).

Tabell 5.6: Det relative forholdet mellom sitteplass med lav trengsel og andre nivåer av trengsel. MVA 2000.

Tabell 5.7: Kollektivtrafikanters vurdering av ventetiden knyttet til forsinkelser når de oppstår. Samvalgundersøkelse blant kollektivtrafikanter i Stockholm. Kilde: Transek 2006. Omregnet til NOK.

Tabell 5.8: Verdsettinger av bytte av kollektive transportmidler. Omregnet til 2006-verdi. Oppsummering av norske studier.

Tabell 5.9: Verdsettinger av bytte av buss, fordelt på reisehyppighet. Kr per minutt (reisetid) og kr per reise (bytte). Samvalgundersøkelse i Tønsbergområdet. Kilde: Vibe m fl 2004.

Tabell 5.10: Antall avganger ved innfartsparkeringen og den reisetidsgevinsten som bilistene må ha for at de skal velge å bytte til kollektivtransport. Kilde: Norheim m fl 1994.

Tabell 5.11: Verdsetting av fasiliteter/egenskaper ved bussholdeplass - London. Kilde: (Steer Davies Gleave 1996). Omregning til NOK: Historical currency exchange rates (http://www.oanda.com/convert/fxhistory) og Norges Bank (www.norges-bank.no/Pages/PriceCalculation)

Tabell 6.1: Beregnede, kortsiktige etterspørselselastisiteter basert på et utvalg studier, og en anbefalt tommelfingerregel. Kilde: Ruud (red) m fl 2005.

Tabell 6.2: Elastisiteter for reisetid i transportmidlet. Kort sikt. Kilder: Balcombe m fl 2004 (1). Klæboe 1993(2)

Tabell 6.3: Verdsetting av kortere reisetid avhengig av transportmiddel. Samvalgundersøkelse Oslo 1992. NOK 2006.

Tabell 6.4: Trafikantenes betalingsvillighet for å få skinnegående transport framfor buss med tilsvarende takstøkning og etterspørselseffekt. Uveid gjennomsnitt fra samvalg 1, 2 og 3. Kr/tur, 95 prosent konfidensintervall og prosent. Kilde: Nossum 2003: 22.

Tabell 6.5: Inntektstall per driftsart. Kilde: Oslo Sporveiers årsmelding for 2003, hentet fra PROSAM-rapport 124 (PROSAM 2005).

Tabell 6.6: Elastisiteter for generaliserte kostnader i Storbritannia, fordelt på formål og inntekt. Halcrow Fox 1993.

Tabell 7.1: Beregnede, kortsiktige etterspørselselastisiteter basert på et utvalg studier, samt anbefalte tommelfingerregler. Beregningsmetoder varierer mellom studiene, slik at tallene ikke er helt sammenlignbare. Kilde: Ruud m fl (red) (2005).

Tabell 7.2: Priselastisitet utenom rushtiden fordelt på formål. Kilde: Pratt m fl (2004).

Tabell 7.3: Oversikt over områdespesifikke priselastisiteter. Tre ulike undersøkelser Kilder: (1) Norheim og Renolen 1997 (2) Carlquist og Fearnley 2001 (3) Vibe m fl 2005

Tabell 7.4: Variasjoner i prisfølsomhet avhengig av billettslag og aldersgruppe Kilde Preston 1998

Tabell 7.5: Pris pr. reise fordelt på byområde, billettslag og trafikantgruppe 2004-kroner. Kilde: Norheim 2005.

Tabell 7.6: Pris per km for kollektivtransporten i ulike deler av Europa 1995 og 2001 Prosent avvik fra gjennomsnittet i hvert av årene N=31 byer. Kilde: Norheim 2006.

Tabell 7.7: Sannsynlighet for at brukere av taksttilbudet er nye kollektivbrukere etter type rabatt som benyttes. Logistisk regresjon. Forsøksordningen 1991-93. Kilde: Renolen og Hammer 1995

Tabell 7.8: Kjennskap til billettpriser. Reisevaneundersøkelser med panelutvalg. Prosent. Kilde: Kjørstad m fl 2000.

Tabell 7.9: Andel av befolkningen som bruker enkeltbillett som betalingsmåte på bussen, etter hvor ofte de reiser med buss i vinterhalvåret. Prosent. Reisevaneundersøkelser i Tønsberg-området, Drammensregionen, Hundvåg og Nedre Glomma.. N=3228. Kilde: Ruud (2004).

Tabell 7.10: Andel som bruker klippekort, flerreisekort, månedskort eller liknende fordelt på hvor ofte de reiser kollektivt. RVU 2005. Kilde: Kjørstad 2006.

Tabell 7.11: Pris for enkelbillett og månedskort, rabatt ved bruk av månedskort i forhold til enkeltbillett. Informasjon om priser (2008) er hentet fra internettsidene til Ruter, Team Trafikk, Tide og Kolumbus.

Tabell 7.12: Andelen i befolkningen som er helt eller ganske enig i påstander om betaling og rabatter. De som reiser sjeldnere enn én gang i måneden er ekskludert. Prosent. Reisevaneundersøkelser i Tønsberg-området, Drammens-regionen, Nedre Glomma, Stavanger-området.. N=1908. Kilde: Ruud (2004).

Tabell 8.1: Andel som er helt eller delvis enige i påstander om sanntidsinformasjon. Brukerundersøkelser i Trondheim, Tromsø og Kristiansand. Andel blant de som har reist med busslinjer som går langs trase med sanntidsinformasjon. Kilde: Ruud 2004.


Forrige side: IV Figurer
Neste side: VI Kommentarer og spørsmål?